Pedagogikk for fosterforeldre

Utviklende omsorg og smerteuttrykk

Filmen om utviklende omsorg handler om hvordan vi kan forstå bakgrunnen for at barn i fosterhjem oppfører seg på en uforståelig eller utfordrende måte, og hvordan vi som fosterforeldre kan håndtere det. Noen kaller slike reaksjoner for smerteuttrykk.

Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin fra RVTS er fagekspert i filmen. Filmen retter seg blant annet til fosterforeldre, foredlre og barnevernsansatte som vil lære mere om man kan gi fosterbarn utviklende omsorg også når de gir uttrykk for at de har det vanskelig.

Du kan se hele filmen om utviklende omsorg og smerteutrykk her under. Vi har også delt opp filmen i seks mindre klipp. Disse finner du rett under den lange filmen.

Lenger ned på siden har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på emnet.

Ønsker du mer faglig informasjon, kan du lese en fagtekst av Mari Kjølseth Bræin fra RVTS her.

Her er filmen delt opp i seks kortere videoklipp

Del 1/6: Hvordan forstå og håndtere barn som har det vanskelig?
Del 2/6: Hva ligger bak adferden?
Del 3/6: Forstå egne reaksjoner
Del 4/6: Utviklingsstøttende omsorg
Del 5/6: Hvordan reparere forholdet når det har gått skeis?
Del 6/6: Positive erfaringer

Bonusmateriell! Her har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på temaet

Klikk på pilene til høyre for å bla deg frem.

 

Traumatiserte barn og traumetriggere

Det er naturlig at du ikke alltid skjønner hva som skjer, fordi barnet har opplevd så mye før det kom til deg. Prøver vi å se barnets reaksjoner ut ifra erfaringene barnet har med seg, kan det bli lettere å forstå. Traumatiserte barn er ofte på vakt og prøver å «scanne» omgivelsene for fare. Hjernen har lært seg rask respons for å sikre overlevelse. Nervesystemet har en utrolig evne til å skape assosiasjoner mellom stimuli som forekommer samtidig. Dette kan gi frykt for ikke-farlige situasjoner og objekter.

Traumetriggere er ting som minner om det vonde som har skjedd. Det kan være opplevelsen av å bli forlatt, sviktet, påført smerte og krenkelse. Traumetriggere kan være indre opplevelser som følelser, tanker, fysiske og sansemessige opplevelser, eller det kan være ytre objekter og hendelser som gjenstander, tid på døgnet, høytider, steder osv. Triggere kan også være relasjonelle faktorer som intimitet og øyekontakt. Ofte kan triggerne være subtile og vanskelig å gjenkjenne. Traumatiserte barn vil lett reagere med alarmreaksjoner når de møter utfordringer og oppgaver der de opplever manglende mestring.

Vanlige triggere for barn utsatt for omsorgssvikt:

Intimitet For lite stimuli, for lette oppgaver
Uforutsigbarhet For mye stimuli, vanskelige oppgaver
Tap av kontroll Grensesetting, straff
Ros Overgangssituasjoner
Øyekontakt Manglende oversikt
Følelsen av å være avvist Å være alene og bli forlatt

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Toleransevinduet

Hvordan hjelpe et barn i fosterhjem som har det vanskelig

Normalhjernen

Tips til oppdragelse:

• Avklar hvilke regler som er helt essensielle og hvilke du kan inngå kompromisser i forhold til.
• Gi barnet tydelige forventninger og forklaring i forhold til hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt. Få og enkle regler fungerer best – «Velg dine kamper».
• Gi barnet ansvar for enkle oppgaver som kan gi en mestringsopplevelse og følelse av tilhørighet.
• Vær tydelig, rolig og konsistent.
• Gi valg når du kan. Det er lurt å gi barnet en opplevelse av kontroll gjennom for eksempel å tilby alternativer (vil du gjøre lekser på̊ rommet ditt eller på kjøkkenet?).
• Vær oppmerksom på barnets alder (og «emosjonell alder»). Vær bevisst på årsaken til at barnet ikke hører på deg. Det kan være at oppgaven er for vanskelig, eller det kan være fordi du prøver å bestemme. Tilby hjelp og del oppgaver i mindre deler.
• Følg med på barnets tilstand. Når barnet er overaktivert er refleksjon vanskelig å få til. Da er det også vanskelig å få til et samarbeid for å finne løsning eller kompromisser. Regulering før refleksjon.
• Vær klar over triggere: Grensesetting kan være en trigger i seg selv. Bruk av trusler om konsekvenser og «time out» kan lett virke eskalerende på barnets tilstand.
• Unngå å true og påføre skamfølelse eller forlegenhet. Forklar om bakgrunnen for grensesettingen, og link det gjerne til trygghet for barnet. «Jeg vil passe på» og «jeg bryr meg om deg!».
• Gå videre, ikke la en hendelse som skjedde på skolen gå ut over det som skjer på ettermiddagen. La barnet få nye muligheter.
• Ingen konsekvenser eller straff som er impulsive og trigget av den voksnes reaksjon der og da. Det vil eskalere tilstanden til barnet.
• Konsekvenser virker best når de er naturlige (knyttet til barnets handling – «ødelegger du noe, blir det borte…»).

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Å gi omsorg til barn utsatt for omsorgssvikt

Undres over årsaken bak adferden

Hvor mye kan man kreve av fosterforeldre til barn med mye skader?

Hva skal barnet kalle fosterforeldrene?

Omsorgssvikt og neglekt kan gi manglende ferdigheter

Utfordringer når barn har vært utsatt for omsorgssvikt
Når de første relasjonelle erfaringene karakteriseres av kjærlighet og gjensidighet, vil barnet møte verden med en forventing om å bli tatt i mot, elsket og akseptert. Dersom de tidlige erfaringene baseres på uforutsigbarhet, fare, forvirring og ensomhet medfører dette gjerne manglende tillit til andre. Barn utsatt for omsorgssvikt og neglekt vil ofte mangle viktige relasjonelle erfaringer slik som det å få trøst og nærhet fra andre. De kan ha kjent mye på mye ensomhet og har mest erfaring med å klare seg selv.
Barn utsatt for neglekt kan mangle nødvendige erfaringer som gjør at de ikke har utviklet ferdigheter man kan forvente ut fra den kronologiske alderen. Mange av barna vil prøve å skjule disse «manglene» og opplever lite mestring, noe som gir grobunn til skam og mindreverdighet. Disse barna trenger ofte mye hjelp og tilrettelegging i hverdagen for å fungere optimalt. Men, med god tilrettelegging og støtte vil de gradvis utvikle nye ferdigheter.

Spesiell sårbarhet
Det er viktig å være obs på at enkelte barn i tillegg til å være utsatt for omsorgssvikt, kan ha en spesiell sårbarhet slik som språkvansker, autisme, ADHD, psykisk utviklingshemning, andre helseplager. Det er ofte vanskelig å vite om barnet har en medfødt problematikk, eller om vanskene er utviklet som følge av omsorgssvikt og belastninger. I mange tilfeller kan det handle om begge deler. Utredning og kartlegging av barnets behov vil være viktig for å kunne gi god tilrettelegge i hverdagen. Som fosterforelder er det viktig at du er med på å sikre at barnet får oppfylt sine helsemessige og utdanningsmessige rettigheter.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Medvirkende i og til filmen

Takk til:
For innspill til tema: Arbeidsgruppen i prosjektet med Sigrid Finsland Smeplass, Kjerstin Anker Olsen, Åse L. Larsen, Lene Vårmartveit, Merete Skaarud, Tove M.S. Wahlstrøm og Norsk Fosterhjemsforening sine fylkesforeninger, frivillige og medlemmer.
RVTS Øst for lån av filmklipp

Prosjektledere i Norsk Fosterhjemsforening:
Marianne Oftedahl og Tone Granaas

Faglige rådgivere:
Marit Kjølseth Bræin og Vigdis Bunkholdt

Skuespillere:
Ann Helen Lyby (fostemor Anne), Øivind Messel Williamsen (fosterfar Øystein), Julian Borchgrevink Næss (fosterbarn Johan), Klara Lyby (fosterbarn Karoline), Mille Korsgaard (fosterbarn Mette), Siri Elisabeth Prestmo (mamma til Johan)

Manus og videoproduksjon: Suzanne Schönkopf, Bravissimo AS

Finansiell støtte: Stiftelsen Dam