-Grunnmuren i barnevernet raser sammen
Nesten 65 % av eksisterende fosterforeldre er usikre eller kan ikke anbefale andre å bli fosterhjem. Det viser Fosterhjemsundersøkelsen 2024 som ble lansert 8. mai.
Tekst og foto: Ingunn Larsen
– 9 av 10 barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. Fosterhjemmene er grunnmuren i barnevernet. Fosterhjemsundersøkelsen viser at hvis ikke systemet rundt fosterhjemmene bedres betraktelig, vil vi ikke løse fosterhjemskrisen. Nå raser grunnmuren i barnevernet, advarte generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening da hun presenterte de viktigste funnene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
Tilfeldig og mangelfullt system
Granaas applauderer Regjeringens høringsforslag for lovendringer som er ute nå, men mener at det er ytterligere flere tiltak som må til for å løse fosterhjemskrisen.
– Undersøkelsen viser at fosterforeldre synes det er dypt meningsfylt å hjelpe barn og unge. De forventer ikke at hverdagen skal bli en dans på roser, men systemet rundt barna og fosterhjemmene fungerer så dårlig at det blir for belastende for mange å stå i oppdraget. De opplever at myndighetenes fastsettelse av rammer og rettigheter, samt mangel på samarbeid og oppfølging fra barnevernet, er for tilfeldig og mangelfull. Den gode nyheten er at dette kan man gjøre noe med! Dette er det fullt mulig å forbedre systemet.
Barna er kasteballer i systemet
-Mange fosterforeldre opplever å måtte kjempe mot systemet for å ivareta barnets beste. De barna som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre, blir dermed kasteballer i barnevernsystemet. Barna som har hatt en tøff start på livet, blir ofte utsatt for gjentatte flyttinger. De møter på mange utfordringer i hverdagen under det offentliges omsorg, forklarer Tone Granaas.
Hun lovet at Norsk Fosterhjemsforening skal stå på krava videre, og kreve at de prosessuelle rettighetene til fosterforeldre må styrkes.
Utfordret kommunepolitikerne
-Det er store forskjeller i kommunene. Sparekniven er gjennomgående i mange trange kommunebudsjett, og det går ut over barnevernstjenesten. Mange fosterforeldre får ikke hjelpen de ber om, og oppfatter at de blir sett på som brysomme når de ber om bistand til barnets beste. Det gjør at barna ikke får det spesialiserte tilbudet de trenger. Mange barn med store omsorgs- og helsebehov blir feilaktig plassert i ordinære kommunale fosterhjem, og fosterforeldrene får mindre hjelp fra barnevernstjenesten enn de forventet. Arbeidsbelastning blir også mye større enn forventet. De opplever at også at barn blir tvunget til samvær som oppleves ikke å være til barnets beste, og at barnevernstjenesten ikke bistår med veiledning eller setter inn tiltak for å bedre situasjonen for barna. Den psykiske belastningen for disse fosterforeldrene blir veldighøy. Dette handler ikke bare om økonomi. Kommunen kan endre måten å jobbe på innenfor dagens eksisterende lovverk, hvis de vil. De har faktisk mulighet for å gjør noe med dette nå. Lokalpolitikerne har ansvaret for fosterhjemmene, og det ansvaret må de ta! Hansken er kastet, sa Tone Granaas under lanseringen av Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
– 9 av 10 barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. Fosterhjemmene er grunnmuren i barnevernet. Fosterhjemsundersøkelsen viser at hvis ikke systemet rundt fosterhjemmene bedres betraktelig, vil vi ikke løse fosterhjemskrisen. Nå raser grunnmuren i barnevernet, advarte generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening da hun presenterte de viktigste funnene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
Tilfeldig og mangelfullt system
Granaas applauderer Regjeringens høringsforslag for lovendringer som er ute nå, men mener at det er ytterligere flere tiltak som må til for å løse fosterhjemskrisen.
– Undersøkelsen viser at fosterforeldre synes det er dypt meningsfylt å hjelpe barn og unge. De forventer ikke at hverdagen skal bli en dans på roser, men systemet rundt barna og fosterhjemmene fungerer så dårlig at det blir for belastende for mange å stå i oppdraget. De opplever at myndighetenes fastsettelse av rammer og rettigheter, samt mangel på samarbeid og oppfølging fra barnevernet, er for tilfeldig og mangelfull. Den gode nyheten er at dette kan man gjøre noe med! Dette er det fullt mulig å forbedre systemet.
Barna er kasteballer i systemet
-Mange fosterforeldre opplever å måtte kjempe mot systemet for å ivareta barnets beste. De barna som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre, blir dermed kasteballer i barnevernsystemet. Barna som har hatt en tøff start på livet, blir ofte utsatt for gjentatte flyttinger. De møter på mange utfordringer i hverdagen under det offentliges omsorg, forklarer Tone Granaas.
Hun lovet at Norsk Fosterhjemsforening skal stå på krava videre, og kreve at de prosessuelle rettighetene til fosterforeldre må styrkes.
Utfordret kommunepolitikerne
-Det er store forskjeller i kommunene. Sparekniven er gjennomgående i mange trange kommunebudsjett, og det går ut over barnevernstjenesten. Mange fosterforeldre får ikke hjelpen de ber om, og oppfatter at de blir sett på som brysomme når de ber om bistand til barnets beste. Det gjør at barna ikke får det spesialiserte tilbudet de trenger. Mange barn med store omsorgs- og helsebehov blir feilaktig plassert i ordinære kommunale fosterhjem, og fosterforeldrene får mindre hjelp fra barnevernstjenesten enn de forventet. Arbeidsbelastning blir også mye større enn forventet. De opplever at også at barn blir tvunget til samvær som oppleves ikke å være til barnets beste, og at barnevernstjenesten ikke bistår med veiledning eller setter inn tiltak for å bedre situasjonen for barna. Den psykiske belastningen for disse fosterforeldrene blir veldighøy. Dette handler ikke bare om økonomi. Kommunen kan endre måten å jobbe på innenfor dagens eksisterende lovverk, hvis de vil. De har faktisk mulighet for å gjør noe med dette nå. Lokalpolitikerne har ansvaret for fosterhjemmene, og det ansvaret må de ta! Hansken er kastet, sa Tone Granaas under lanseringen av Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
– 9 av 10 barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. Fosterhjemmene er grunnmuren i barnevernet. Fosterhjemsundersøkelsen viser at hvis ikke systemet rundt fosterhjemmene bedres betraktelig, vil vi ikke løse fosterhjemskrisen. Nå raser grunnmuren i barnevernet, advarte generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening da hun presenterte de viktigste funnene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
Tilfeldig og mangelfullt system
Granaas applauderer Regjeringens høringsforslag for lovendringer som er ute nå, men mener at det er ytterligere flere tiltak som må til for å løse fosterhjemskrisen.
– Undersøkelsen viser at fosterforeldre synes det er dypt meningsfylt å hjelpe barn og unge. De forventer ikke at hverdagen skal bli en dans på roser, men systemet rundt barna og fosterhjemmene fungerer så dårlig at det blir for belastende for mange å stå i oppdraget. De opplever at myndighetenes fastsettelse av rammer og rettigheter, samt mangel på samarbeid og oppfølging fra barnevernet, er for tilfeldig og mangelfull. Den gode nyheten er at dette kan man gjøre noe med! Dette er det fullt mulig å forbedre systemet.
Barna er kasteballer i systemet
-Mange fosterforeldre opplever å måtte kjempe mot systemet for å ivareta barnets beste. De barna som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre, blir dermed kasteballer i barnevernsystemet. Barna som har hatt en tøff start på livet, blir ofte utsatt for gjentatte flyttinger. De møter på mange utfordringer i hverdagen under det offentliges omsorg, forklarer Tone Granaas.
Hun lovet at Norsk Fosterhjemsforening skal stå på krava videre, og kreve at de prosessuelle rettighetene til fosterforeldre må styrkes.
Utfordret kommunepolitikerne
-Det er store forskjeller i kommunene. Sparekniven er gjennomgående i mange trange kommunebudsjett, og det går ut over barnevernstjenesten. Mange fosterforeldre får ikke hjelpen de ber om, og oppfatter at de blir sett på som brysomme når de ber om bistand til barnets beste. Det gjør at barna ikke får det spesialiserte tilbudet de trenger. Mange barn med store omsorgs- og helsebehov blir feilaktig plassert i ordinære kommunale fosterhjem, og fosterforeldrene får mindre hjelp fra barnevernstjenesten enn de forventet. Arbeidsbelastning blir også mye større enn forventet. De opplever at også at barn blir tvunget til samvær som oppleves ikke å være til barnets beste, og at barnevernstjenesten ikke bistår med veiledning eller setter inn tiltak for å bedre situasjonen for barna. Den psykiske belastningen for disse fosterforeldrene blir veldighøy. Dette handler ikke bare om økonomi. Kommunen kan endre måten å jobbe på innenfor dagens eksisterende lovverk, hvis de vil. De har faktisk mulighet for å gjør noe med dette nå. Lokalpolitikerne har ansvaret for fosterhjemmene, og det ansvaret må de ta! Hansken er kastet, sa Tone Granaas under lanseringen av Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
Kunnskapsrike foredragsholdere
På dette arrangementet fikk deltakerne også innlegg fra Statssekretær Eli Blakstad (Barne- og familiedepartementet), Mathias Lia Nordmoen (seniorrådgiver Barneombudet), Gro Sannes Nordby (spesialrådgiver KS), Jasmin Agovic-Nordaas (generalsekretær Landsforeningen for barnevernsbarn) og Simen Pedersen (samfunnsøkonom og partner i Menon Economics).
Alle medlemmer og andre som har meldt seg på nyhetsbrevet til Norsk Fosterhjemsforening får tilsendt videoopptak fra arrangementet på epost.
-Fosterhjemsforeningen er en pain in the ass!
Statssekretær Eli Blakstad i Barne- og familiedepartementet, dro godt på i sitt treffende innlegg på lanseringen.
-Fosterhjemsforeningen er slik en interesseforening skal være! Det betyr at de noen ganger er de en pain in the ass for oss politikere. De krever mye på vegne av medlemmene, men det er slik vi politikere lærer. Vi setter stor pris på brukerkunnskapen vi får fra Norsk Fosterhjemsforening, denne viktige, årlige Fosterhjemsundersøkelsen og det tette samarbeidet med foreningen, sa statssekretæren.
Eli Blakstad, statssekretær i Barne- og Familiedepartementet
Hun la vekt på Regjeringens nye satsning på fosterhjemsfeltet, sett i lys av årets funn i Fosterhjemsundersøkelsen i sitt innlegg.
Fosterforeldre er tøffe og viktige
– Fosterforeldre er noen tøffinger som holder ut i det viktige og krevende oppdraget. Jeg er glad for at dere sier ifra om at det er vanskelig. Vi i departementet jobber nå med kvalitetsmeldingen og høringen på lovendringer, samt Fosterhjemsmeldingen som kommer i juni. I dette arbeidet legger vi stor vekt på Fosterhjemsundersøkelsen. Vi vet at fosterforeldre er ekte engasjerte foreldre for ungene sine, og vi har fått klare krav fra Fosterhjemsforeningen om hvordan vi kan bedre rettighetene og arbeidsforholdene til fosterforeldre. Vi vil at barn skal vokse opp i familier. Fosterhjemsundersøkelsen viser at mange familier ønsker tettere og bedre samarbeid med barnevernstjeneste, og det skal vi i departementet forsøke å bidra til å få til. Vi trenger å beholde de gode voksne som dere fosterforeldre er for de barna som trenger det. Dere er viktige, avsluttet Blakstad.
Barneombudet: – Systemet er ikke godt nok rigget
-Rettighetene til barn i fosterhjem må styrkes for det beste til det konkrete b
Mathias Lia Nordmoen, seniorrådgiver Barneombudet
arnet. De fleste barna i offentlig omsorg får ofte hjelp fra mange tjenester i hjelpeapparatet. Systemet i dag er ikke rigget til å gi dem det de trenger. Barn i fosterhjem er som alle andre barn og de ønsker seg en normal hverdag. Samtidig har mange en del faktorer i tillegg, som for eksempel en rekke møter med det offentlige, brutte relasjoner i barnevernstjenesten, midertidighet og usikkerhet om hvor skal de skal bo neste år og så videre. Det er statistisk sett høyere forekomst av uhelse, større behov for forutsigbarhet og trygge rammer hos barn under offentlig omsorg. Fosterhjemsundersøkelsen viser at en høy andel av barna/ungdommene sier at de ikke blir lyttet til av saksbehandler. At de i liten grad får medvirke, at de ikke opplever at deres meninger blir hørt og at de ikke forstår hva som skjer enda de er hovedpersonen. Fosterhjemsundersøkelsen bekrefter våre erfaringer, og barneve
rnstjenesten sier selv at dette er en realitet, sa seniorrådgiver Mathias Lia Nordmoen under lanseringen. Han er spesielt bekymret over tallene om samvær spesielt.
-Mange ungdommer opplyser i undersøkelsen at de har dårlige opplevelser med samvær. Mange blir presset til samvær og noen blir fysisk tvunget til samvær, viser ungdomsundersøkelsen. Dette er helt kritisk! Reaksjoner før og etter samvær stopper utviklingen store deler av året for disse barna. Det er ikke greit. Vi skal jobber videre for en bedre fremtid for barna, fosterforeldrene og foreldrene, avsluttet Lia Nordmoen i Barneombudet.
Hovedfunn Fosterhjemsundersøkelsen 2024
- Nesten 65 % av eksisterende fosterforeldre er usikre eller kan ikke anbefale andre å bli fosterhjem.
- 38,8 % av ungdommene svarer at de kun i noen/liten/svært liten grad opplever å ha fått mulighet til å medvirke i dialog med barnevernstjenesten og sin kontaktperson. Over 10 % oppgir at de ikke vet om de har fått denne muligheten.
- 24,4 % av fosterforeldrene opplever at barnet kun i noen grad/liten/svært liten grad har fått mulighet til å aktivt bruke tillitspersonen for å fremme barnets/ungdommens medvirkning. 45,4 % anså det som ikke relevant å bruke tillitsperson.
- 77,1 % sier at de ikke har fått informasjon om at de har klagerett på enkeltvedtak fra barneverntjenesten.
- 31,5 % av de som har klaget sier at klageretten har vært nyttig for å få de tiltak som familien trenger.
- 74,1 % av fosterforeldrene er enige i at det er et godt samarbeid mellom fosterhjemmet og barnevernstjenesten.
- 33,7 % er bekymret for at barnevernstjenesten sier opp avtalen og flytter barnet/ungdommen hvis det oppstår en konflikt eller samarbeidsproblemer mellom de og barnevernstjenesten.
- 40,2 % av de som har vurdert å si opp oppdraget, sier det var pga. manglende/dårlig samarbeid med barnevernstjenesten.
- 32,4 % sier at bedre forutsigbarhet og lovregulerte rettigheter som avtalen med oppdragsgiver er basert på, ville bedret samarbeidet.
- Kun 47% av ungdommen sier at de kun i noen/liten/svært liten grad har hatt en reell påvirkning knyttet til planlegging eller gjennomføring av sine ettervernstiltak.
- Kun 40 % av ungdommene opplever å ha hatt en reell påvirkning knyttet til planlegging eller gjennomføring av sine ettervernstiltak.
- 47,3 % av fosterforeldrene sier at ingen – hverken de, ungdommen eller foreldrene, har fått tilstrekkelig informasjon om muligheter for tiltak under ettervern
Last ned rapporten
Den systematiserte brukerkunnskapen i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 og rapporten som medfølger, finner du her.
Kjersti Toppe og Tone Granaas ved lanseringen av Fosterhjemsundersøkelsen 2023
Toppe bruker Fosterhjemsundersøkelsen
-Jeg benytter Fosterhjemsundersøkelsen til å få fakta om hvordan brukerne har det i norske fosterhjem. Undersøkelsen gir meg dokumentert innsikt som jeg bruker når vi skal fatte beslutninger som angår fosterhjemsomsorg og barnevern. Derfor takker jeg Norsk Fosterhjemsforening og deres medlemmer for denne årlige, viktige undersøkelsen. Det er viktig at vi politikere har dyktige brukerorganisasjoner som gi oss viktig input når vi skal gjøre samfunnsendringer, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe tidligere i vår.
Takk!
Vi takker alle samarbeidspartnere som delte av sin kunnskap på lanseringen av rapporten. Ikke minst takker vi våre kjære medlemmer som tar seg tid til å besvare den viktige, årlige Fosterhjemsundersøkelsen!
Du kan se lanseringen i sin helhet her
