Norsk Fosterhjemsforening (NFF) jobber for å heve kvaliteten på alle plan i fosterhjemsomsorgen. Dette arbeidet tar utgangspunkt i Fosterhjemsundersøkelsen vi i NFF gjennomfører årlig. Denne systematiserte brukerkunnskapen om fosterhjemmene er helt sentral for å treffe gode og virkningsfulle beslutninger for å forbedre fosterhjemsomsorgen for barn og unge.
Hvordan løser vi fosterhjemskrisa?
Vi befinner oss i en alvorlig fosterhjemskrise hvor vi årlig mangler mellom 200 og 300 fosterhjem. Dette skaper en uholdbar situasjon for sårbare barn og unge. Ifølge fosterhjemsundersøkelsene fra 2021-2024 ønsker stadig færre fosterhjem å ta på seg nye oppdrag. I tillegg er det en markant nedgang i fosterforeldre som vil anbefale andre å ta på seg dette oppdraget. Den positive nyheten er at dette skyldes systemet rundt fosterhjemsomsorgen, og det er mulig å endre.
Fosterforeldre peker på fem tiltak i prioritert rekkefølge som trengs for at vi skal klare å rekruttere flere og beholde allerede eksisterende fosterhjem:
- Gi frikjøpte fosterforeldre rettigheter og beskyttelse som om de var arbeidstakere (oppsigelsesvern, tjenestepensjon, yrkesskadedekning, rett til sykepenger fra 1. dag, o.l.).
- Sikre at barn ikke må leve i midlertidighet over mange år i et fosterhjem, og etter 3 år i fosterhjemmet skal plasseringen vurderes å ikke lenger være midlertidig, men permanent.
- Staten må ha ansvar for både kvaliteten og økonomien i fosterhjemsomsorgen, ikke overlates til varierende kommunebudsjetter og enkeltpersoners kompetanse.
- Styrke barnas rettssikkerhet ved å gi fosterforeldre prosessuelle rettigheter i komplekse og viktige situasjoner som samvær, tilbakeføring og flytting til annen omsorgsbase.
- At barnet får rett til å bestemme i egen barnevernssak og ikke bli presset til samvær eller tilbakeføring hen ikke ønsker.
Ettervern
Ettervern er en rettighet som er uten innhold og er i stor grad vilkårlig fra kommune til kommune. Ungdom som har vokst opp i fosterhjem eller institusjon trenger fortsatt emosjonell støtte og annen oppfølgning etter fylte 18 år. Psykisk helse og livsstyrketrening bør være en sentral del av ettervernet. Disse unge voksne en trygg base og en tydelig kommunisert sikkerhet rundt seg som andre unge som bor sammen med sine foreldre tar for gitt. En ny rapport fra Menon Economics viser også har ettervern har en stor samfunnsøkonomisk verdi og er helt sentralt for å forhindre utenforskap. Rapporten kommer frem til at 1 krone investert i ettervern gir 5 kroner tilbake til samfunnet.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Ettervern må lovreguleres og gis et konkret innhold slik at ungdommen vet hvilke alternativ som finnes, og får rettskrav på disse.
- At barnet fyller 18 år, skal ikke bety at ungdommen mister rett til tiltak i fosterhjemmet, eller at det reduseres, dersom dette er behovet. Alder er i seg selv ikke et kriteria for endring av tiltak. Tiltak og ytelser til fosterhjemmet må ikke reduseres der hjemmet er et viktig ettervernstiltak.
- Det offentlige må også dekke ettervernstiltak for ungdom som er lærlinger i yrkesutdanning. Disse skal ikke selv betale for ettervernstiltak og utgiftsdekning.
Et mer stabilt fosterhjemsoppdrag
Stabile og forutsigbare økonomiske rammebetingelser under et fosterhjemsoppdrag er avgjørende for stabiliteten i fosterhjemmet. Halvparten av fosterforeldrene sier at familiens økonomiske trygghet har blitt svekket som følge av oppdraget. Å utføre en av samfunnets viktige jobber bør ikke medføre en økonomisk belastning for fosterfamilien. Særlig ikke når vi vet at fosterhjemmene gir store verdier tilbake til samfunnet. Menon Economics har funnet at 1 krone investert i fosterhjem gir 11 kroner tilbake til samfunnet. Det er med andre ord store gevinster å hente for å gjøre fosterhjemsomsorgen mer stabil og forutsigbar, også økonomisk.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Fosterforeldre som frikjøpes skal sikres erstatning for fullt lønnstap, og sikres gode offentlige pensjonsordninger, og stilles som om de er arbeidstakere og har trygge arbeidsforhold.
- Alle fosterhjem skal ha krav på grunnstøtte uavhengig av om de er frikjøpt eller ikke, som utbetales per fosterbarn. De nasjonale kunnskapsbaserte anbefalingene på økonomisk godtgjøring skal alle kommuner følge som et minimum.
- Alle nødvendige utgifter og utlegg relatert til omsorgsoppdraget skal dekkes av det offentlige.
- Barnet og fosterhjemmet skal ha en offentlig garanti for at økonomiske hensyn ikke overstyrer barnets beste og forsvarlig ivaretagelse av alle i fosterhjemmet
- All avkortning av trygdeytelser grunnet grunnstøtte for fosterhjemsoppdraget, skal avskaffes. Fosterforeldre på NAV-ytelser må få særskilte unntak fra NAV systemets avkortningsregler for å ivareta barns behov for fosterhjem.
- Frikjøpte fosterforeldre må få rettigheter som om de var arbeidstakere, med forsikringsordninger, tjenestepensjon, regulering av lønnskompensasjon, oppsigelsessikringer m.m.
Avlastning, veiledning og godt samarbeid er svært viktige tiltak for å sikre stabilitet rundt barn i fosterhjemmet. Manglende avlastning, veiledning og opplevd støtte er årsaker til at mange fosterforeldre vurderer at belastningen blir for stor for familien. Ikke minst er et godt samarbeid med barnevernstjenesten en kritisk suksessfaktor i et så viktig og komplekst omsorgs- og rehabiliteringsoppdrag.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Veiledning skal ikke erstatte frikjøp, det må skreddersøm til rundt hvert enkelt barn i hvert enkelt fosterhjem.
- Fosterforeldre må få tilgang på psykologisk bistand og støttetiltak ved behov.
- Det skal være et støttestillas rundt fosterhjemmet slik at hjemmet føler seg trygt og ivaretatt. Hjemmet skal sikres hjelp og støtte 24/7, 365 dager i å
- Ved samarbeidsvansker skal fosterforeldre ha rett til å få hjelp fra en instans utenfor barnevernet og det skal fastsettes tiltak som løser vanskene.
Det er et stort problem at barn under barnevernets omsorg har mange flyttinger. For de barna og ungdommene det gjelder er det en stor belastning. For å unngå dette må barnevernet kunne investere tungt i fosterhjemmene, særlig det første året, med stabiliserende tiltak og annen hjelp.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Barn skal ikke flyttes ut av fosterhjemmet uten at det overprøves av Barneverns –og helsenemnda om det er til barnets beste. Fosterforeldre skal alltid være part.
- Ved flytting av barnet fra fosterhjemmet skal fosterhjemmet få hjelp til å bearbeide sorgen og tapet.
Rettsikkerhet i fosterhjemmet
Et viktig premiss i alle vedtak om tiltak og beslutninger fra det offentlige er retten til å medvirke for de det gjelder. Dette er et viktig aspekt ved rettsikkerheten i velferdsstaten Norge. Derfor må barn få medvirke mer i egen barnevernssak.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Barn må få partsrettigheter fra de er 12 år, vurderes fra 10 år der barnet ansees modent og trygt nok.
- Bruk av tillitsperson må etableres så snart det lar seg gjøre å være en del av barnets oppfø
- Fosterforeldre må få rettigheter til å sikre barnets medvirkning der denne mangler. For eksempel ved å kunne klage til barnevernet og statsforvalter, uten at dette medfører risiko for fosterhjemsoppdraget og flytting.
- Fosterforeldre må ha rett innsyn i barnets mappe og informeres /oppdateres løpende underveis.
Fosterforeldre har i dag ingen rett til å ivareta barnets sak. De er vingeklippede omsorgsutøvere uten innsynsrett i barnets sak og uten klagerettigheter. Hvis barnet har andre interesser enn foreldrene og barnevernet, eller barnevernet gjør feil beslutninger, så har ikke barn i fosterhjem noen som kan stå på for de og kjempe for deres interesser. Dette svekker barnas rettsikkerhet.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Styrke fosterforeldres prosessuelle rettigheter ved at de gis partsrettigheter, fremfor klagerettigheter.
- Fosterforeldre skal være part i saker om samvær og flyttesaker.
- Fosterforeldre som har vært fosterforeldre for barnet i minst 2 år er parter i tilbakefø Fosterforeldre som ikke oppfyller kravet om å ha vært fosterforelder for barnet i 2 år kan søke barneverns- og helsenemnda om å være part.
Manglende tilgang til viktige digitale tjenester i en fosterfamilie I dag foregår det en systematisk diskriminering av barn i fosterhjem på grunn av fosterforeldres manglende tilganger til offentlige digitale tjenester og tilganger. Dette fører til mange uheldige situasjoner i hverdagen der barn i fosterhjem ikke får tjenester som andre barn får. Ikke minst gir det barna en følelse av å være annerledes enn andre.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Barn i fosterhjem må sikres at fosterforeldrene har de samme rettighetene som barn som bor med foreldre, når det gjelder tilgang til viktige digitale tjenester og ordninger innen helse, skole, barnehage, bank etc.
Samvær, samarbeid med foreldre og gjenforening
En fosterhjemsplassering er i utgangspunktet midlertidig. Det skal jobbes målrettet med en tilbakeføring og gjøre dette mulig der dette er til det beste for barnet. Samtidig skal det jobbes for en familiær og trygg tilknytning i fosterfamilien, slik at det skapes en tillitsbasert tilknytning som kan gi en rehabilitering av barnets skjevutvikling, samt utviklingsstøttene omsorg. Dette er i seg selv en kompleks situasjon. Samvær er viktig for utviklingen av barnets identitet og kontakt med familie. Likevel er samvær noe av det fosterforeldre opplever som mest utfordrende i de tilfellene hvor det ikke oppleves å være til barnets beste.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Barn skal ikke tvinges til samvær.
- Fosterforeldre må få rett til å få midlertidig stanset samvær der de opplever at dette er for belastende for barnet og går utover barnets helse og utvikling, og få barnevernfaglig og helsefaglig vurdering av situasjonen av fagpersoner.
- Fosterforeldre må få rett til å bringe sak inn for nemnda til overprøving av samværsspørsmålet. Tilsvarende må fosterforeldre ha rett til å utvide samvær når det behov for det.
Vi vet at mange av barna vokser opp i fosterhjem og utvikler sin tilhørighet i fosterfamilien. Dette familielivet har samme rett til beskyttelse som et biologisk familieliv i henhold til EMK-artikkel 8. Men siden fosterforeldre i utgangspunktet ikke har partsrettigheter, har ikke denne retten til familieliv vært ofte behandlet i nemd eller rettssystem.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Barn vil etter hvert få en tilknytning til fosterhjemmet. Innholdet i «rett til familieliv i fosterhjemmet» iht. EMK artikkel 8, operasjonaliseres og gjøres om til rettigheter med et definert innhold. Dette må ivareta barnets rett til familieliv i fosterfamilien og fosterfamiliens rett til familieliv med barnet.
- Barnet gis en selvstendig rett til å få avklart hvor det skal bo, og opphør av midlertidigheten i en fosterhjemsplassering.
Målet om gjenforening er noe som skal jobbes aktivt for under en fosterhjemsplassering, og gjenforening gjennomføres der dette er til barnets beste. Det betyr at barneverntjenesten både må sette fosterforeldre i stand til å bidra til dette, og jobbe målrettet inn mot foreldre med tiltak og støtte for at de skal kunne mestre å være gode foreldre. Både inneha god nok foreldreevne, psykisk helse og økonomiske forhold for å nevne noe.
Norsk Fosterhjemsforening mener at:
- Foreldre skal ha rett til oppfølging og hjelp etter en frivillig eller tvungen omsorgsovertagelse.
- Fosterforeldre og foreldre må få rett på hjelp fra barneverntjenesten til å få etablert et godt samarbeid. Tiltak som for eksempel Brobyggerprogrammet må settes inn der det er mulig. Barneverntjenesten skal legge til rette for treffpunkt mellom foreldre og fosterforeldre uten barn til stede, og sammen med dem utarbeide en plan for samarbeid.
- Fosterforeldre skal ha rett til veiledning med hensyn til hvordan de bør forholde seg til barnets slekt og familie.