Nytenking for å løse fosterhjemskrisa

-Skal vi løse fosterhjemskrisa, må vi tenke nytt og rekruttere utenfor boksen, sier Thomas Edvardsen i Familiehjelp. Han samarbeider med Norsk Fosterhjemsforening for å sikre stabile fosterhjem.

Thomas i Familiehjelp sørger for ettervern, og stabilt og langvarig fosterhjem for Nuela (18). (Privat foto).

Tekst og foto: Ingunn Larsen

Thomas har ansvar for rekruttering av fosterhjem hos den private barnevernsaktøren Familiehjelp as. -Barna som er under barnevernets omsorg trenger først og fremst trygge omsorgspersoner. Det trenger ikke være en kjernefamilie. Det kan være single foreldre, besteforeldre og andre utenom A4-famiier. Vi trenger et større mangfold av fosterforeldre for å gjenspeile samfunnet vi lever i. Det handler først og fremst om å skape en trygg havn. Å oppdra unger som kan realisere seg selv og stå på egne bein. Man trenger ikke ha et stort hus eller snakke perfekt norsk for å bli fosterforeldre, mener Thomas.

Skape solide fosterhjem

Thomas har også ansvar for oppfølging av noen ungdommer. En av dem er Nuela (18) og hennes fosterforeldrene Kjell og Heidi Kirkeng i Lier. De diskuterer hva som skal til for å lykkes med å bli et trygt og solid fosterhjem. 65 % av fosterforeldre vil ikke anbefale andre å bli fosterforeldre, og hovedargumentene er at systemet rundt barnet er mangelfullt og tungrodd. Samt at fosterhjem mangler grunnleggende rettigheter og rettsikkerhet.

Åtte flyttinger

-Jeg kom til barnevernet da jeg var 6 år, og jeg måtte bytte familie åtte ganger. Da jeg kom til Kjell og Heidi var jeg 15 år, og likte det jeg kom til. Et ryddig, stort hus og ikke minst fosterforeldre som virkelig brydde seg, Heldigvis har jeg fått bli her, sier Nuela. Nå studerer hun studiespesialisering og vil utdanne seg til noe samfunnsrelatert.
Via Familiehjelp har hun fått en ordning med ettervern. Dermed kan hun bevare tryggheten og forutsigbarheten hun har hjemme hos Kjell og Heidi, slik at hun kan få ro til å gjennomføre studiene og bli en trygg voksen.

Fostermor Heidi, Nuela (18), fosterfar Kjell og hunden Lucca stortrives i samme hus. (Privat foto).

-Vi får støtten vi trenger

Kjell og Heidi har vært fosterforeldre i 19 år. De stortrives med liv i huset etter at egne barn har flyttet hjemmefra.
– Vi legger ikke skjul på at det ofte er krevende å være fosterforeldre. Det kan være ensomt å stå i dette for mange, og da trenger man en nøytral part å snakke med som vet hvor skoen trykker. Vi er medlem i Norsk Fosterhjemsforening hvor vi har et nettverk med andre fosterforeldre. Erfarne fosterforeldre og likepersoner som har tid til en prat når dagene er tunge, sier Kjell og Heidi som har åpnet hjertedører og husdør for fem barn fra barnevernet.

Oppdragsgiver Familiehjelp betaler familiens medlemskontingent til Norsk Fosterhjemsforening. – Foreningen tilbyr et bra opplegg slik at fosterforeldrene greier å stå lenger i dette viktige samfunnsoppdraget. De tilbyr rådgivning hos faglig rådgiver, kompetanseheving og mer trygghet for fosterforeldrene hvis de skulle være uheldige å komme i en tvist med oppdragsgiver. Foreningen er en nøytral organisasjon som de kan drøfte saker med. Dermed er foreningen en avlasting for oss som er oppdragsgivere. Jeg anbefaler dette samarbeidet på det sterkeste for å skape langsiktige fosterhjem, mener Thomas. Han oppfordrer barnevernsaktørene til å selv ta ansvar for å melde inn nye fosterfamilier til foreningen, slik at de får støtte og et nettverk fra starten.

Leder av EFOS i Oslo, Stein Grødal og fagkonsulent Gjertrud Meyer, er klare i sine anbefalinger om samarbeid. (Foto: Ingunn Larsen).

Det offentlige støtter opp

Stadig flere Bufetater og kommuner ønsker at deres fosterhjem skal være medlem i Norsk Fosterhjemsforening. Mange betaler også fosterfamilienes medlemskap til foreningen.

-Hvorfor anbefaler dere fosterforeldre å bli medlem i Norsk Fosterhjemsforening?

– Det fellesskapet fosterforeldre kan få gjennom å være medlem av en interesseorganisasjon som Fosterhjemsforeningen er veldig bra. Der møter de andre fosterforeldre med masse erfaring. De får noen å snakke med som forstår hvordan det er å være fosterhjem og de kan delta på hyggelige aktiviteter og samlinger med andre fosterfamilier. Det er bra for både små og store. Medlemmer vil kunne få en organisasjon å rådføre seg med. Både med erfaringsbaserte «likepersoner» som er fosterforeldre selv, og med faglig utdannet rådgiver på Den nasjonale rådgivningstelefonen for fosterforeldre – når de trenger det. Det er viktig! Fosterforeldre kan få tilgang til å lære mye praktisk om samvær, brobygging med foreldre, oppdragelse og andre temaer som bidrar til kompetanseheving, og som kommer i tillegg til den opplæring de får gjennom Solid grunnopplæring. Kompetansen bidrar til at fosterforeldre kan stå lenger i oppdraget. Det er win-win for både oss som rekrutterer og gir opplæring til fosterhjem og for fosterfamiliene. Vi i Oslo heier på at alle gode krefter som kan stå sammen for barn og unge og fosterhjem, enten vi arbeider i etat, bydel eller interesseorganisasjon. Vi ønsker alle å bidra til å løse fosterhjemskrisen, sier Stein og Gjertrud.

Jobber du med fosterfamilier og ønsker at «dine» familier skal bli medlem av Norsk Fosterhjemsforening? Send epost til post@fosterhjemsforening.no eller ring oss på 23 31 54 00,