SamværsProffene

I samarbeid med Forandringsfabrikken deltok Norsk Fosterhjemsforening i et prosjekt i 2011: SamværsProffene.

Samværsproffene er unge som lever i barnevernet, foreldre og fosterforeldre, som gir råd om samvær. Hvordan kjennes det, hvem skal bestemme, hva slags oppfølging må barnevernet gjøre og hvordan må de voksne være?

Målgruppe: barnevernsansatte, foreldre og fosterforeldre
Den ferdige rapporten består av et hefte på 40 s. magasin med erfaringer, sitater, råd, konkrete tips og sjekklister.

Resultatet finner du i sin helhet her under. Det går også å bestille fysiske eksemplar av rapporten.

Bestilling av hefter:
Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no
Mer info og pris finner du på forandringsfabrikken.no.

Klikk på ønsket avsnitt i oversikten for å komme direkte dit:

Dere voksne som er viktige for oss

Til foreldre fra unge

  • Prøv å leve sånn at du kan ha kontakt med ungene dine. Det betyr så utrolig mye for oss. Det er ikke så lenge vi er unge.
  • Hvis det trengs, la noen du stoler på få hjelpe deg.
  • Når vi har avtalt å treffes, prøv alt du kan å ikke bryte det. Vi kan bli veldig lei oss da. Det er ikke sikkert vi alltid viser det eller sier det til dere, noen ganger er det for vanskelig.
  • Husk alltid at dere er veldig viktige for de aller fleste av oss.

Til fosterforeldre fra unge:
Sånn kan dere få god kontakt med oss:

  • Snakk alltid til oss på ordentlige måter.
  • Bruk rolig stemme, ikke rop selv om ungen roper.
  • Ikke kjeft, selv om ungen kjefter. Og ikke avbryt.
  • Ikke bruk så mye kroppsspråk.
  • Barnet eller ungdommen er ofte redd eller usikker…. Selv om det kan se ut som det motsatte.
  • Husk at vonde ting ikke ses på utsida. Om ungen er frekk, er det ikke sikkert at han gjør det for å være slem. Det kan være noe som plager han. Det kommer bare ut, hvis han stoler veldig på de voksne. Og hvis han ikke føler han gjør for mye galt.

Til barnevernet fra unge:

”Dere må bli kjent med oss. Noen av oss liker å sitte å prate, men for mange av oss er det lettere om man gjør noe sammen, en aktivitet for eksempel”

”Dere kommer på besøk og spør hvordan jeg har det. Men jeg sliter med å fortelle dere det, fordi de este av dere kommer så sjelden. Husk at sånt kan ikke bare komme ut på kommando”

”Til barnevernet – hvis dere hører dette her. Før dere lover noe må dere sjekke om dere klarer å utføre det”

Del 1: Mye som står på spill

”Fosterbarnets familie er så mye av identiteten til ungene. Og veldig viktig i identitetsbyggingen deres. Når de er voksne, vil de uansett lete seg fram for å se om de kan ha mer kontakt med dem. Det er godt om den jobben ikke blir for stor”

Alle er enige om at gode samvær med foreldrene er bra for barn og ungdom. Når det ikke går, kan det oppleves som sårt for barn og foreldre og som nederlag for fosterforeldre.

Målene for samværet må være kjent for alle. Da kan det oppleves tryggere.

Mål kan for eksempel være:

  • Et godt forhold mellom foreldre og barn.
  • Barnet får kjenne til foreldrene sine.
  • Foreldrene får se barnet.

Samvær kan handle mye om følelser, for barn, foreldre og de andre i familien. Også for fosterfamilien.

Følelsene hos barnet kan være: Glede, lengsel, savn, uro, sorg, usikkerhet.

Følelsene hos foreldre kan være: Glede, sorg, sinne, maktesløs, verdiløs, lengsel.

Følelser hos fosterforeldre kan være:Glede, spenning, usikkerhet, frustrasjon, stress.

Samværene må være gode, og alle må vite hva innholdet skal være. Unge, foreldre og fosterforeldre ønsker at barnevernet sammen med dem, skal bli enige.

Det kan handle om:

  • Hvordan sikre gode opplevelser.
  • Hvem som skal bestemme hva som skal gjøres.
  • Hvordan både barn, ung og foreldre kan bli fornøyde og trygge.
  • Om det trengs kontroll av for eksempel mat i huset eller rus.
  • Hvem som har ansvar for hva.
  • Hva som ikke skal snakkes om, ex at barnet snart kan flytte hjem.

Foreldre har sagt dette om hva som er bra for barna:

  • Vi må være opptatt av barna.
  • Vi må se barna og bekrefte at vi er glad i dem.
  • Vi må gjøre noe sammen med barna.
  • Vi må ha kvalitetstid sammen med barna.

Noen ganger må samværet starte med enkelt innhold, seinere kan mer skje. Barn og unge må spørres, og de voksne må lytte og finne ut hva som er viktig for dem.

Barnevernet har hovedansvar for å finne frem til hvem i familien eller nettverket barnet eller ungdommen skal ha kontakt med. Det kan være mor, far, søsken, besteforeldre, andre i familien eller venner. Barnevernet må også tenke på om barnet skal ha samvær med de forskjellige alene eller med flere sammen.

Unge understreker at barnevernet må sørge for at de kan treffe alle i familien som de er knyttet til. Det er viktig at barnevernet tenker på storfamilien og hele nettverket. Fosterforeldre har foreslått at unge, foreldre, fosterforeldre og barnevern lager nettverkskart sammen.

Mange av ungdommene savner kontakt med søsken de ikke bor sammen med og sier at barnevernet spør lite. Dette kan også gjelde voksne søsken og halvsøsken. Noen vil gjerne være sammen med søsknene når de treffer foreldrene, andre vil treffe mamma og pappa alene. Disse ønskene er det viktig å ta på alvor, så langt som mulig.

Noen foreldre får flere barn som skal i fosterhjem. Dette kan skape forventninger og ønsker om plassering av søsken sammen. Hvis søsken plasseres i ulike fosterhjem må barnevernet ta ansvar for å komme fram til hva slags kontakt de skal ha, og dette må avtales mellom fosterfamiliene de bor hos.

Del 2: God informasjon avgjør

”Jeg mangler info om hva barnevernet driver med, om det som faktisk angår meg, om alt liksom”

”Jeg vet ikke hvem pappa er. Barneverntjenesten har snakket med mamma, hun vil ikke si noe ennå. Hvor lenge må jeg vente? Kan ikke barneverntjenesten snakke med onkel for å finne det ut?”

”Barnevernet sa at foreldrene mine gikk på medisin og at de var syke. Jeg lurte veldig på hva det var slags syke de var. Det fortalte de meg ikke”

”Barnevernet må snakke sant om foreldrene, uansett. Det er viktig når du skal ha samvær, ellers kan du bli ganske redd og forvirra. Det er og viktig om du ikke får ha samvær. Noen ganger sier de bare noe, for å beskytte oss. Det er helt feil”

”Får man vite de egentlige grunnene når man er mindre, tar man det ikke så alvorlig. Da har du det med deg som del av livet ditt fra starten. Får du vite det når du er eldre, blir det hardere”

Mange unge opplever at de får for lite informasjon, om fortid, nåtid og fremtid. De uttrykker også sterkt at de får for lite tilbakemelding etter samtaler og møter. Og at de generelt har for lite kontakt med saksbehandler. Dette gjelder ikke alle, noen sier de har saksbehandlere som følger dem tett opp.

Mange av foreldre har erfart at de får lite informasjon om hvordan det går med barna deres i fosterhjemmet. Dette skaper lett usikkerhet og bekymring om hvordan barnet egentlig har det. Denne uroen kan gå utover barnet.

Det er viktig for foreldrene å få informasjon om de vedtak og avgjørelser barnevernet tar og få forklart begrunnelsene. Da kan de lettere forstå. Som eksempel, hva betyr det egentlig at ”barnet skal ha ro i fosterhjemmet” Ro fra hva, lurer foreldrene?

Å få nok informasjon og også bli tatt med på råd iblant, kan bidra til at du fortsatt føler deg som forelder, og dette kan være svært viktig for selvfølelsen. Om du er godt informert og vet om barnet ditt har det bra, er det lettere å akseptere at barnet ditt er i fosterhjem.

Mange fosterforeldre ønsker å få all informasjon som barnevernet har om barnet og om barnets foreldre, før barnet flytter inn. De vil være best mulig forberedt og kunne være i forkant. Det er da bedre med for mye informasjon enn for lite. Noen synes i tillegg det hadde vært best å lese barnets journal selv.

Andre mener det beste vil være å bli kjent med barnet før de får informasjon fra barnevernet. De mener det vil være en styrke å se og oppleve barnet selv først, og at det kan være godt for barnet å få starte med blanke ark. Så kan fosterforeldrene litt etter litt etterspørre informasjon fra barnevernet.

Andre igjen vil ha all informasjon om barnet, men vente med informasjon om barnets utvidete familie, om det ikke er noe av dette det er helt nødvendig å vite fra starten.

Fordi fosterforeldrene her mener ulikt, må barnevernet spørre hva de ønsker. Dette er viktige vurderinger, ideelt sett bør både ungdom, foreldre og fosterforeldre være med å bestemme:

Hvor mye informasjon om barnet og familien skal gis. Når skal fosterforeldre få de ulike delene av informasjon. Skal foreldrene informere fosterforeldrene.

Del 3: Voksene må samarbeide

Ungdommene synes det er bra når fosterforeldre og foreldre kjenner hverandre og har telefonkontakt. Det kjennes bra at de snakker positivt om hverandre. Barneverntjenesten har ansvar for å skape rom for at foreldre og fosterforeldre kan treffes før barnet flytter inn. Og at fosterforeldre tar kontakt med de i fosterbarnets familie som er viktige og kan være til nytte for barnet.

Fosterforeldres gode tips til samarbeid med foreldrene:

  • Møt foreldre, søsken og øvrige familie med positiv innstilling.
  • Gi fra starten uttrykk for at barnet er VÅRT, vi samarbeider og deler på ansvaret.
  • Gi kreditt og skryt til foreldrene, det skaper trygghet.
  • Konkurrer ikke, tenk ”Team mødre” eller ”Team fedre”.
  • Vis respekt overfor foreldre så fosterbarnet hører det.
  • Anerkjenne dem som foreldre, la dem fortelle om seg og sin historie.
  • Henge opp bilder av barnets familie i fosterhjemmet.
  • Sende brev til foreldrene, med informasjon om fosterfamilien.
  • Bli kjent med barnets familie.
  • Ta en kaffekopp sammen iblant.
  • Ta dem med på viktige begivenheter hvis barnet vil.
  • Åpne hjemmet for fosterbarnas familie, f.eks. til jul, bursdag og konfirmasjon, for at foreldrene kan se at barnet deres har det godt.
  • ”Prøv å se stort på det” om følelsene kommer over hos foreldrene.
  • Finn balansen mellom å støtte opp om at samvær er positivt og det å støtte barnet om det synes samvær er vondt eller vanskelig.

Et eksempel på hva dette kan føre til: ”Vi inviterte mor med på første skoledag. Jenta fikk kommentar fra noen i klassen på at det ikke går an å ha to mødre. Hun svarte: jo da, det går, jeg har en som har født meg og en som jeg bor hos.”

Råd til foreldre fra fosterforeldre:

  • Stol på at fosterforeldrene vil det beste for barnet ditt.
  • Spør om råd hos fosterforeldrene, de kjenner også barnet ditt.

Råd til foreldre fra andre foreldre:

  • Bygg opp forholdet til fosterforeldre, ikke vær fiendtlig innstilt.
  • Støtt opp om plasseringen også hvis barnet rømmer.
  • Barnet ditt kan begynne å kalle fosterforeldrene for mamma og pappa, det kan være sårt. Men det betyr ikke at ikke du og er mor eller far.

Det er viktig for barna å se at det er positive forhold mellom foreldre og fosterforeldre. Gode samvær for barnet eller ungdommen er ofte avhengig av slikt samarbeid. Barnevernstjenenesten må gi støtte til foreldrene og bidra til godt samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre.

”For at det skal bli godt samvær for ungene, må det ikke være ufred mellom de voksne. Ungene merker det uansett.”

”Vi skal jobbe sammen for barnet, da kan vi ikke skjule noe for hverandre.”

Fosterforeldre, foreldre og barnevernet må være et team rundt barnet. Ungdommer må få være med når teamet møtes. Det er viktig at alle vet hvem som har ansvar for hva. Det kjennes best for alle når teamet viser åpenhet ovenfor hverandre, samarbeider og kommuniserer godt. Selv om alle har ulike roller og ulikt ansvar, må de kjenne at de er like mye verdt.

For foreldre betyr det mye å få kjenne at du har en betydning for barnet, selv om du ikke bor sammen med barnet ditt. Å kunne være med i et team rundt barnet og kunne involveres i noen bestemmelser, betyr og mye.

Barnevernet har ansvar for at teamet møtes regelmessig og at det hele tiden finner fram til det beste for barnet eller ungdommen; hva fungerer bra for det og hva gjør det ikke. Teamet må også vurdere kontakten med barnets tilsynsfører. Rapportene fra tilsynsfører kan inneholde viktig informasjon om samvær. Tilsynsfører kan også ha en viktig rolle, når det gjelder å få frem barnets ønsker om samvær. En form for teammøte kan være samarbeidsmøter eller ansvarsgruppemøter. De som deltar må sammen bli enige om hvor ofte møtene bør være.

Samvær med foreldrene må være viktig tema:

  • Hva skjer på samværene?
  • Er de ofte nok?
  • Hvordan fungerer de, sett fra barnet eller ungdommen, foreldrene og fosterforeldrene?

For mange unge oppleves ansvarsgruppemøtene utrygge og vanskelige. Barnevernet har ansvaret for at møtene gjennomføres sånn at alle føler seg trygge, at de opplever at de kan si meningene sine og at alle opplever at de er viktige der og kan bidra til barnets beste.

Erfaringer fra unge om ansvarsgruppemøter:
”Ja, du sitter der som den ene ungdommen på et møte og prøver å si noe. Men så driver alle de andre voksne og snakker seg imellom og skriver ned”

”Kan være bedre å treffe en voksen alene, sånn at du ikke har presset på deg, nå er det 5 personer som sitter og hører på hva du har å si. Det kan være forferdelig. Det er liksom at jeg ikke gidder, og det er jævlig”

”Vi snakker om hvordan det går på skolen og om jeg vil ha mer samvær med foreldrene mine. Så ber de meg om å gå på rommet, hva de snakker om da, aner jeg ikke.”

”Jeg er vant til å fikse selv. Men i barnevernet får jeg ikke lov. De voksne takler ikke at jeg har egne meninger. De kom med ferdig plan – jeg fikk ikke uttale meg. Jeg må true med å stikke av for at de skal høre på meg.”

”Vi vil være med å bestemme i livet vårt. Noen av oss liker å være på møter med mange til stede, andre gjør det ikke. Ikke alle barn og unge vet at de kan ha egne møter med saksbehandler. Vi må bli spurt om hvordan vi ønsker å delta i samarbeidet og tatt på alvor når vi svarer.”

Mange barn og unge etterlyser en større vilje fra saksbehandleren til å bli kjent med hvert enkelt barn eller ungdom. Noen har egne samtaler, enten på barnevernkontoret eller i fosterhjemmet.

Det er viktig at de snakker om samvær:

  • Hva tenker du om samvær med foreldrene dine.
  • Hvem andre i familien eller nettverket vil du ha kontakt med.
  • Hvordan har du lyst til at samværene skal være.

Saksbehandler må arbeide hardt for å bygge tillit, sånn at barnet eller ungdommen tør å snakke sant og ikke sier ting ut fra lojalitet til foreldre eller fosterforeldre. Mange fosterforeldre har erfart at barna beskytter foreldre hele tiden. En del barn og unge sier de også kan bruke krefter på ikke å skuffe fosterforeldrene.

Saksbehandler må følge opp at fosterbarnas rettssikkerhet blir ivaretatt og gi dem informasjon om hvilke rettigheter de har. Fosterbarn over 15 år kan lese sakspapirene sine. Det kan gi en indre ro for barnet å få mer informasjon om sin egen historie. En må vurdere hvem som skal være sammen med barnet når han/hun leser.

Mange unge sier at en stor utfordring er at de stadig får nye saksbehandlere. Dette er slitsomt og gjør at de sliter med å ta opp vanskelige ting med dem.

Fra foreldre:
”Jeg føler de synes jeg er dum”.
”Vi foreldre er ikke dumme, må bare få hjelp til det vi sliter med.”
”Vi blir ikke tatt på alvor, vi er bare en som har begått omsorgssvikt.”
”Blir jeg fortalt med ord som jeg forstår, blir det lettere å samarbeide.”
”Jeg er noe, jeg er ok, ikke bare en dårlig mor.”
”Vi må ha hjelp til å finne fram styrken vår.”

Både ungdommene og fosterforeldrene er opptatt av at barneverntjenesten må gi støtte og hjelp til foreldrene, og blir kjent med dem. Det er viktig at barnevernet viser respekt for foreldre, gir de god informasjon, støtter og samarbeider med dem.

Etter en plassering kan foreldrene være i dyp krise og slite med sorg og sinne. Barnevernet har ansvar for å tilby regelmessige møter. Mange trenger hjelp til å lære hvordan en skal være foreldre til barn du ikke lenger skal bo sammen med. For å kunne samarbeide og klare å følge opp barnet når det plasseres i fosterhjem, kan de få hjelp til å akseptere plasseringen. Mange trenger også hjelp til å få tro på seg selv igjen, videreutvikle seg gjennom skolegang og jobb, få kontakt med egen familie og nettverk igjen. Dette kan ta tid.

Noe kan hjelpe:

  • Tilbud om krise- og sorgbehandling.
  • Tilbud om å gå i gruppe med andre foreldre.
  • Få en støtteperson de kan stole på. Ikke alltid kan den som tok barnet hjelpe foreldrene, bra å få tilbud om en annen. støtteperson.
  • Denne personen kan også hjelpe til å forstå informasjonen og begrunnelsene for de ulike vedtak og avgjørelser.

Råd til foreldre fra foreldre:

  • Be om en person utenfor barnevernet som støtteperson og til å bearbeide sorg sammen med.
  • Ved behov for en ”søppelbøtte” er det ikke alltid lurt å ”frese” til barnevernet . ”Det handler om å være smart”
  • Sjekk om det finnes en gruppe med foreldre til barn i fosterhjem der du bor, det kan hjelpe deg med sorg og hvordan nå være best mulig forelder.
  • Barn eller unge får det best om du er positiv til situasjonen.
  • Husk å gå i deg sjøl for finne ut av ting, du kan ha så mye sinne.
  • Husk at det er ekstremsaker som kommer i media og at alle saker har flere sider. Vi hører sjelden om dem som har det godt.
  • Det er veldig viktig å ha god kontakt og respekt for barnevernet.
  • Hvis det skjærer seg mellom deg og barnet ditt, la barnet få tid.
  • Ikke tving barnet til samvær, da skyver det deg bare ennå mer ut.
  • Gir du barnet tid og ro og støtter det, vil det som oftest se deg.
  • Sorgprosess kan ta tid. Men vær åpen og ærlig – og tenk alltid på barnet.

Barneverntjenesten må prioritere oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet 2- 4 ganger i året. Hvis dere ikke har faste samarbeidsmøter, må samvær være et fast tema på oppfølgingsbesøk. Fosterforeldrene ber om at dere i barnevernet vektlegger først å ta kontakt med barnet eller ungdommen og lytter til dem.

Deretter:

  • Lytter til og samarbeider godt med fosterforeldrene
  • Involverer fosterforeldrene i planlegging av samværene

”Jeg var innkalt til et møte, ja for et halvt år siden nå, og så er det bare utsatt og utsatt og utsatt, han vi skulle ha møte med kunne ikke komme, han var syk, også andre gang, da var saksbehandleren syk, tredje gang vet jeg ikke hva som skjedd, saksbehandleren, hun sa aldri fra også fjerde gangen hadde hun tatt permisjon, og så – nei jeg vet ikke. Nå er jeg innkalt til møte snart.”

Mange unge, foreldre og fosterforeldre opplever at møter med barnevernet blir utsatt, at avgjørelser ikke fulgt opp og at de stadig må høre at saksbehandlere ikke har tid. Et stort ønske fra dem til saksbehandlere er: Ikke si ”Jeg har ikke tid”. En del unge er og frustrert over at de lover ting de ikke holder. De ber barnevernet tenke godt over hvilke konsekvenser det kan få for barnets hverdag og om det kan stoppe barnets utvikling, fordi det ikke får den støtten det trenger.

En god regel er at barnevernet er mellomledd, og kan sette grenser for foreldrene. Oppstår det kon ikter mellom fosterfamilien og fosterbarnets familie, må barneverntjenesten bistå med konfliktløsning.

I noen tilfeller må barnevernet skjerme barnet og fosterfamilien for kontakt med foreldre og annen familie.

Om foreldre eller fosterforeldre ikke får svar eller hjelp fra barneverntjenesten, er en mulighet å ta kontakt med Fylkesmannen i fylket.

Viktige råd til en saksbehandlers hjerte om samvær fra fosterforeldre:

Glem aldri:

  • At barnet er viktigst
  • Målsettingen med samværet
  • At samvær er mange følelser samtidig
  • At samvær tar tid og krever godt samarbeid
  • Hva du ville gjort om dette var ditt barn

Del 4: Når samvær bestemmes

”Har mast på mer samvær i flere år, virker som de ikke gidder svare.”

“Tror vi får mindre samvær nå de voksne ikke er enig.”

”Det er mange som ikke vil se foreldrene sine. Det må respekteres. Alle grunnene for det må godkjennes.”

”Barnevernet sier jeg bare kan ringe om mor har drukket når jeg kommer dit, men jeg sier det ikke er bra nok ordning.”

”Barnevernet har bestemt, men de spør veldig mye hvordan jeg vil ha det. Og jeg sier ifra hvis det er noe jeg savner, så ser de på det.”

”Jeg har aldri hatt en samværsplan med pappa. Det er dumt.”

”Jeg vet ikke hvordan samværet mitt er bestemt.”

Barnevernet har hovedansvar for at ungenes stemme blir hørt om samvær. Tilsynsfører må finne ut hvordan barnet eller ungdommen har det med samvær.

Dette er veldig viktig for ungene. Barnevernet må bruke denne informasjonen.

Barnet eller ungdommen må ha tillit til fosterforeldrene, om de skal fortelle sannheter om samvær. De må være trygge på at fosterforeldrene ikke blir lei seg om de for eksempel ønsker å se foreldrene sine mer. Og at de blir tatt på alvor om de ikke ønsker å se dem. Åpne samtaler om dette, der fosterforeldrene lytter godt, kan hjelpe for at barnet eller ungdommen kan oppleve tillit.

Barnet eller ungdommen sin mening om samvær må legges stor vekt på. Dette er barn og unge, foreldre og fosterforeldre enige om. Barnevernet har hovedansvaret for at barnet eller ungdommen får snakke sant om hvem de vil treffe. De må spørre dem om hvem de helst vil fortelle dette til, det kan være fosterforeldrene, saksbehandler, tilsynsfører eller andre barnet har tillit til. Ingen barn eller unge er like, derfor er det viktig at barnevernet spør.

“Også 7-åringer må høres og ikke undervurderes. De vet akkurat like bra som større unger eller voksne hva som er godt for dem. Utfordringa til oss er å lytte nok til dem, med alle sanser og ta på alvor det de sier til oss, med alle sanser”

For noen barn og unge er det vanskelig å uttale seg om samvær. Når barnet er under 10 år kan det være spesielt vanskelig å si ja eller nei til å treffe mamma og pappa. Du vil ikke skuffe eller såre verken foreldre eller fosterforeldre. Barnet sitt kroppsspråk må derfor også vektlegges. Og barnevernet må være ekstra oppmerksom på de barna som ikke har ord. Der kan fosterforeldre ofte se på barnets atferd før og etter samvær, det kan fortelle noe om hvordan samværet har vært.

Fosterforeldrene kjenner ofte barnet best og kan ”lese” barnet og formidle ønsker fra barnet. Mange fosterforeldre har erfart at barnevernet ikke alltid legger vekt på det de formidler og mener dette bør vektlegges sterkere.

De som har søsken kan ha nytte av å snakke sammen om hvordan samværene skal være og hjelpe hverandre å få frem synspunktene sine til barnevernet. Fosterforeldre kan hjelpe søsken med å treffes for å snakke om samvær.

Mange unge mener at barnevernet i dag ofte bestemmer for mye, ut fra det de tror er best. Vi vet best, sier de. Det er vi som er i situasjonen, vi som skal ha samvær. Ungdommene understreker at barn over 10 år og ungdom selv må ha svært mye å si om samvær. Ved uenighet, må det barnet eller ungdommen sier, legges stor vekt på.

Foreldre må få si sin mening, men ikke ha så stor innflytelse. Ungdommene mener ulikt om hvor mye fosterforeldrene skal med å bestemme. Mange mener at de bør ha liten innflytelse over samvær når du er blitt tenåring, andre sier at om de kjenner ungdommen godt og har et bra forhold til han eller hun, er det viktig å høre også på dem.

Unntak fra dette er hvis foreldrene er rusmisbrukere og barnet ikke skjønner det. Eller hvis foreldrene ikke er helt seg sjøl av andre grunner og barnet ikke skjønner dette. Da kan barn bli påvirket negativt – og det må i det minste være tilsyn under samværet, understreker ungdommene. Barnet eller ungdommen skal ha en sterk stemme når det gjelder samvær. Det er de som skal ha det bra. Derfor skal de mest mulig skjermes for lojalitetskonflikter.

Barn og unge skal i størst mulig grad ha inn ytelse på:
• Hvem i familien de ønsker samvær med.
• Hvor ofte, hvor lenge og hvor samværene skal være.
• Hva som skal være målsettingen med samværene.
• Om samværene skal være med eller uten tilsyn.
• Om de skal kunne ha annen type kontakt med foreldre, søsken og andre, som brev, sms, mail, telefon, facebook, twitter, msn.

Råd til barneverntjenesten fra unge:

  • Hør på barn og unge og ta hensyn til hva de vil.
  • Husk å ha prat med barn og unge alene, kan være lettere da.
  • Hør også på fosterforeldrene, i hvert fall når det gjelder barn.
  • Ta hovedansvaret for samvær, men ikke bestem alt.
  • Spør gjerne flere ganger, for å være sikker på at du har forstått.
  • Finn ut hva som ligger bak det barna sier, spør dere frem.
  • Husk at barn trenger samvær med søsken, besteforeldre og slekta.
  • Lag planer for dette også.
  • Husk at søsken bør ha noe samvær med foreldrene hver for seg.
  • Ikke tving barn til noe.
  • Ikke beskytt unge for mye.
  • Ta samvær veldig på alvor.

Når et barn eller en ungdom skal plasseres i fosterhjem etter omsorgsovertakelse, er det Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som har fattet vedtak om dette. Samtidig bestemmer de et minimumsamvær mellom fosterbarnet og foreldrene, eventuelt at det ikke skal være samvær. De bestemmer og om det skal være tilsyn. Om dette skal reduseres, er det bare Fylkesnemnda som kan avgjøre det. Hvis samværet skal økes, kan også barneverntjenesten beslutte det.

Om et barn eller en ungdom ønsker mer samvær, må han eller hun bli tatt på alvor og få begrunne dette. De må og selv får si deres mening om hva de tåler.

Før barnevernet gir mer samvær gjør det, må de ha hørt på både barnet eller ungdommen, foreldre og fosterforeldre. De må være sikre på at alle opplever at de har fått sagt sin mening. Deretter må barnevernet ta beslutningen, i størst mulig grad i samsvar med barnet eller ungdommens egen mening.

Barnevernet må deretter ta ansvar for avgjørelsen som ble tatt, og gi alle informasjon om dette og passe på at alle forstår begrunnelsen for hvorfor dette har blitt gjort.

Om barnet, ungdommen eller foreldre har bedt om mer samvær og barnevernet sier nei, må dette også alltid forklares, sånn at alle forstår.

Hvis barn sier nei, må dette tas på alvor øyeblikkelig. Foreldre, fosterforeldre og barn og unge synes det er svært viktig at barnet eller ungdommen må kunne si nei til samvær. Spør om hvorfor og prøv å finne den egentlige grunnen. Barn har oftest stor lojalitet til foreldre i utgangspunktet, så om det sier nei, er det oftest en grunn. Det er viktig at barnet eller ungdommen her blir hørt.

Barnet må derfor ikke tvinges til samvær når det ikke vil. Noen vil ikke nå, men sier de kanskje vil seinere. Dette bør aksepteres. Da kan alle voksne samarbeide om å få til samvær på sikt, om barnet eller ungdommen da ønsker det.

Om samvær er vanskelig for en eller begge foreldrene i en periode, eller ved en ”sprekk”, må samvær kunne avlyses fra foreldrene side.

Det er da viktig at barnet eller ungdommen blir fortalt sannheten om hva som skjedde. Det må aksepteres at foreldrene sier ”Nå greier jeg det ikke” og velger å ta en pause.

Barnevernet kan ikke bestemme mindre samvær enn Fylkesnemnda har bestemt. Dette kan barn, unge, foreldre og fosterforeldre i noen situasjoner oppleve som veldig problematisk, fordi det oftest tar måneder før en sak kommer opp. De anbefaler samstemt barnevernet om å IKKE sende et barn eller en ungdom til samvær, hvis de selv ikke ønsker det. De mener en lovendring her må til.

Råd til fosterforeldre fra unge:

  • Finn ut av hva barnet eller ungdommen ønsker.
  • Snakk med oss om samvær. Spør oss HVORFOR vi svarer som vi gjør.
  • Rus, krangling eller mye stygge ord er grunner for ikke å ha samvær.
  • Barn må hele tiden få si hva de mener og de voksne må også hele tiden følge med på hvordan de har det, men ikke på en kontrollerende måte.
  • Husk å se på barnets humør, det kan fortelle mye.
  • Hvis en ung er veldig bestemt på å ha samvær, ikke bland dere. Da kan heller barneverntjenesten sjekke hvordan det går. Samvær med tilsyn eller hjemme hos fosterforeldrene kan da vurderes.

Dere kan gi god støtte:

  • Lytt mest mulig til hva vi selv vil.
  • Om vi vil til foreldrene, ha gode grunner om dere ikke støtter det.
  • Vi bør få bestemme, det er våre foreldre, vi skal ha dem hele livet.
  • Om barnet ikke vil og du tror de er redde der, la dem slippe med en gang.
  • Om samværene ikke går helt på skinner, hjelp til å planlegge. Da kan det bli bedre, dere vet hva vi liker. Kanskje dere og kunne være med å betale litt, ikke alle foreldrene har jo råd til ting

Råd til foreldre fra unge:

  • Spør hva barnet eller ungdommen vil, uten å presse dem.
  • Still opp på samvær hvis barnet vil.
  • Hvis barnet ikke vil, prøv å være tålmodig.
  • Gi barna litt tid etter de har flyttet i fosterhjem. De trenger tid til å omstille seg, mye har skjedd og det må få synke.
  • Ikke mas på dem. Ikke spør om hvorfor hele tiden.
  • Hvis en har flere barn, treff alle, ikke velg ut et eller to.

Både unge i fosterhjem, foreldre og fosterforeldre har erfart at det er vanskelig å vitne i fylkesnemnda. Mange gruer seg fordi de opplever det stilles krav til hvordan du skal snakke der. For foreldre er det vanskelig å måtte sitte å bare høre om alt det negative om seg selv, og mange opplever å bli ”laget hakkemat” av. For fosterforeldre er det vanskelig fordi du skal si hva som er galt og samtidig skal du etterpå ha et godt samarbeid med foreldrene.

Det tar ofte altfor lang tid å få sakene opp i nemnda. Det er et for dyrt system, pengene kunne vært brukt bedre, mener mange, både foreldre og fosterforeldre.

Og de er enige om at det at saken kommer opp i fylkesnemnd ødelegger samarbeidet mellom foreldre og fosterforeldre. Problemstillingene bør i stedet løses med samtaler og møter.

Barneverntjenesten kan gjøre mye for å unngå at samvær på nytt kommer i fylkesnemnda. Først og fremst ved god oppfølging av fosterbarnet, foreldrene og fosterfamilien og å legge til rette for godt samarbeid. Mange mener det også burde være strengere krav til å få tatt opp saken på nytt.

Samarbeidsteam bestemmer:
Fosterforeldre, foreldre og saksbehandler fra barnevernet sitter sammen. En representant for barnet deltar, de ”tvinges” til å komme til en enighet rundt samvær.

Ansvarsgruppemøter bestemmer:
Ansvarsgruppemøte gjennomføres hver 6. uke, eventuelt sjeldnere, men minimum 4 ganger i året. Her kan samvær bestemmes. Her deltar: foreldre, fosterforeldre, psykolog/sakkyndig med kunnskap om fosterbarn og barneverntjenesten, pluss eventuelt tolk.

Familieråd:
Et standardisert familieråd kan avgjøre samvær, en med kunnskap om samvær, må delta. Det må her arbeides hardt for å komme til enighet. Om det ikke blir enighet her, kan spørsmålet om samvær gå til rettsapparatet.

Del 5: Når vi skal ha samvær

Barnevernet har hovedansvar for planlegging. Et godt samarbeid og faste samarbeidsmøter med foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten kan være et veldig bra grunnlag.

Barnevernet er ansvarlig for at det lages samværsplan. Før den utarbeides, må de snakke med barnet eller ungdommen, foreldre og fosterforeldre, om hva hver av dem tenker er bra. Mange foreldre trenger forslag til aktiviteter de kan gjøre sammen med barna sine. Ikke alle vet hva barnet eller ungdommen liker å gjøre, og de kan være usikre på hva de kan gjøre. Fosterforeldrene kan her ofte gi gode innspill. Og de som aller best vet hva de liker å gjøre, er jo barna eller ungdommene. For alle er det viktig å komme med forslag – og at planen passer inn i hverdagen.

En samværsplan skal inneholde:

  • Datoer, klokkeslett og sted for samvær.
  • Hvem samværet er med.
  • Om andre kan delta på samværet.
  • Spesielle aktiviteter som skal gjøres eller som foreldre kan være med barnet på, f.eks. barnets fritidsaktiviteter, skoleavslutninger. • Om det er tilsyn under samværet og hvem det er
.
  • Evt. utgifter barnevernet kan dekke.
  • Om det er spesielle regler for telefonkontakt og annen kontakt.
  • Hvem som eventuelt skal bringe barnet til samvær.

Planen bør være for 1⁄2 år – 1 år om gangen. Foreldre, fosterforeldre og barn som kan lese, skal ha en kopi av planen. Det er lurt om den er noe fleksibel. Hvis noe skjer i barnet eller ungdommens liv eller om foreldrene er i en dårlig periode, bør dette tas hensyn til. Det er lurt å bestemme hva som skal bestemme om samvær kan utsettes og hvordan en utsettelse skal gjøres.

Selv om samværet ikke skal være med tilsyn, kan foreldre ha behov for støtte før samværet. Og de kan ønske å ha med seg en støtteperson til samværet.

Fosterforeldre skal motivere til samvær. Om barnet eller ungdommen ikke vil, kan barnevernet gi råd til hva fosterforeldrene kan gjøre. Hvis det er tilsyn under samvær må barnevernet informere tilsynsførere i forkant av samvær, spesielt om noe som har skjedd kan påvirke tilsynet.

Fosterforeldre og barnevernet kan snakke om hvor lang tid i forveien det er lurt at et barn får vite at det er samvær, spesielt i de tilfellene der dere vet at det er store muligheter for at foreldrene ikke kommer.

Barnevernet må før samvær huske å ta kontakt med dem barnet eller ungdommen skal treffe. Det er ikke lett å si til sin egen mamma at ”nå har du drukket, jeg greier ikke å være her”. Dette ber barn, unge og fosterforeldre at dere i barnevernet tar ansvaret for.

Råd til foreldre:

  • Følg samværsplanen og hold kontakten med barnevernet før samværet.
  • Vær ærlig med hva du orker, det er lov å si at det ikke går.
  • Få gjerne råd fra fosterforeldrene om hvordan det blir bra samvær.
  • Lytt til råd fra fagfolk og fosterforeldre om hva som er best for barnet ditt.
  • Stol på at fosterforeldrene vil og gjør det beste for barnet ditt.
  • Fortell fosterforeldrene hva du ønsker de skal gjøre for barnet.
  • Hvis du treffer barnet eller ungdommen sjelden, be barnevernet eller fosterforeldrene gi deg oppdatering om barnet imellom samværene.

Råd til fosterforeldre:

  • Spør barnet hva det vil gjøre og fortell dette til foreldrene.
  • Ha åpenhet fosterbarnet om foreldrene og familien.
  • Forbered barnet på samvær, ikke gi falske forventninger.
  • Gi foreldrene tips om hva de kan gjøre sammen med barna Inviter om mulig foreldre med hverdagsaktiviteter.
  • Lag om det trengs, en avtale med foreldrene om å ringes et par dager før samvær, for å få bekreftelse om når det passer.
  • Om foreldrene ikke møter som avtalt, snakk med barnet om at det nok er grunner for dette.
  • Planlegg gjerne samvær når det er viktige begivenheter for barna, som skoleavslutning, fremvisning osv. Spør foreldrene om de vil være med og gjerne om du kan hente dem. Foreldrene blir da mer del av barnas liv.

Spør barnet hva det vil gjøre og fortell dette til foreldrene. Ha åpenhet fosterbarnet om foreldrene og familien. Forbered barnet på samvær, ikke gi falske forventninger. Gi foreldrene tips om hva de kan gjøre sammen med barna. Inviter om mulig foreldre med hverdagsaktiviteter.

Lag om det trengs, en avtale med foreldrene om å ringes et par dager før samvær, for å få bekreftelse om når det passer. Om foreldrene ikke møter som avtalt, snakk med barnet om at det nok er grunner for dette.

Planlegg gjerne samvær når det er viktige begivenheter for barna, som skoleavslutning, fremvisning osv. Spør foreldrene om de vil være med og gjerne om du kan hente dem. Foreldrene blir da mer del av barnas liv.

Hvis det skal være tilsyn under samvær:

  • Vurder nøye hvem tilsynet skal være.
  • Både barnet og foreldre bør ha tillit til den som skal ha tilsyn.
  • Kan være med et familiemedlem, en bekjent, tilsynsfører, barnevernet.
  • Viktig at alle forstår hvorfor det er tilsyn.
  • Tilsynet må oppleves så avslappende som mulig.
  • Tilsynet må avbryte samværet når nødvendig.
  • Tilsynet må ikke notere under samværet.
  • Tilsynet må ha fått god informasjon om situasjonen.

Om det ikke skal være tilsyn under samværet, bør en vurdere om en annen allikevel skal være tilstede, som støtte til foreldre eller til barnet. Det kan for eksempel være andre familiemedlemmer.

Mange unge og fosterforeldre ønsker at barnevernet skal sjekke før samvær at dem barnet eller ungdommen skal treffe er ok. Dette gjelder der foreldrene har problemer med rus, psykisk helse eller annet som har innvirkning på dagsformen. Det er ikke lett å si til sin mamma at ”nå har du drukket, jeg greier ikke å være her”. Barn, unge og fosterforeldre ber om at barnevernet ta ansvar for å vurdere dette.

Er det tilsyn under samværet, må tilsynet kunne avslutte samværet hvis det ikke er godt for barnet. Om tilsynet skriver rapport fra samværet, må foreldrene vite om at dette skjer.

Råd til foreldre fra fosterforeldre:

  • Bruk tiden med barnet fornuftig.
  • Vær naturlig, ikke prøv å være superforeldre.
  • Tenk barnets beste når du snakker med barnet.
  • Ikke ”kjøp” barna med ting, la de glede seg over å være med deg.

Råd til fosterforeldre fra fosterforeldre:

  • Møt barnet eller ungdommen slik hun eller han ønsker.
  • Hjelp gjerne foreldrene med å gjennomføre samvær.
  • Ros foreldrene gjerne så barna hører det.
  • Gi ovenfor foreldrene uttrykk for at dere deler barnet.
  • Vær løsningsorientert.
  • La store barn og ungdommene ta ansvar selv.
  • Luft tankene dine med andre fosterforeldre.
  • Ta i mot veiledning, for å forbedre deg og vite hva som er bra.

Barnevernet skal finne ut hvordan samværet var, sett fra barnet eller ungdommen, foreldrene, fosterforeldrene og evt. tilsynet. Det er viktig at barnet eller ungdommen ikke opplever at vi voksne bare spør og graver. Og det er bra om fosterforeldrene også er interessert.

Mange fosterforeldre har erfart og liker at saksbehandler ringer dem etter hvert samvær, noen sender e-post til barnevernet. Noen foreldre har erfart at fosterforeldre eller barnevern ringer etter hvert samvær. Alt dette oppleves i all hovedsak som positivt og som at noen bryr seg.

  • Ha tid for barnet eller ungdommen i etterkant av samværet. Snakk gjerne sammen: Hva gjorde dere? Hvem var med? Hvordan var det? Synes du at noe kan gjøres annerledes?
  • Bearbeid inntrykk og opplevelse, sammen med barnet.
  • Vit at samvær kan utløse reaksjoner hos barnet eller ungdommen.
  • Legg til rette for at det skal foregå minst mulig konfliktfylt.
  • Observer barnet før og etter samvær.
  • Skriv evt logg for å kunne gi bedre informasjon til barnevernet, beskriv kort, men nøye hva du ser før, under og etter samvær.
  • Hold deg til fakta, ikke tolk eller legg inn dine følelser.
  • Vær bevisst reaksjoner i etterkant og be barnevernet om tilsyn hvis samvær fungerer dårlig.
  • Ta kontakt med barnevernet om noe spesielt har skjedd i forbindelse med samværet.

”Jeg var innkalt til et møte, ja for et halvt år siden nå, og så er det bare utsatt og utsatt og utsatt, han vi skulle ha møte med kunne ikke komme, han var syk, også andre gang, da var saksbehandleren syk, tredje gang vet jeg ikke hva som skjedd, saksbehandleren, hun sa aldri fra også fjerde gangen hadde hun tatt permisjon, og så – nei jeg vet ikke. Nå er jeg innkalt til møte snart.”

Mange unge, foreldre og fosterforeldre opplever at møter med barnevernet blir utsatt, at avgjørelser ikke fulgt opp og at de stadig må høre at saksbehandlere ikke har tid. Et stort ønske fra dem til saksbehandlere er: Ikke si ”Jeg har ikke tid”. En del unge er og frustrert over at de lover ting de ikke holder. De ber barnevernet tenke godt over hvilke konsekvenser det kan få for barnets hverdag og om det kan stoppe barnets utvikling, fordi det ikke får den støtten det trenger.

En god regel er at barnevernet er mellomledd, og kan sette grenser for foreldrene. Oppstår det kon ikter mellom fosterfamilien og fosterbarnets familie, må barneverntjenesten bistå med konfliktløsning.

I noen tilfeller må barnevernet skjerme barnet og fosterfamilien for kontakt med foreldre og annen familie.

Om foreldre eller fosterforeldre ikke får svar eller hjelp fra barneverntjenesten, er en mulighet å ta kontakt med Fylkesmannen i fylket.

Viktige råd til en saksbehandlers hjerte om samvær fra fosterforeldre:

Glem aldri:

  • At barnet er viktigst
  • Målsettingen med samværet
  • At samvær er mange følelser samtidig
  • At samvær tar tid og krever godt samarbeid
  • Hva du ville gjort om dette var ditt barn

Barnevernet skal evaluere samværene jevnlig. Det bør gjøres skriftlig. Er det tilsyn under samværene, må dette og evalueres. Barnevernet har ansvar for at evaluering blir gjort ofte nok og at den gjøres sammen med foreldrene og fosterforeldrene. Glem heller ikke i dette – at aller viktigst er det å spørre barnet eller ungdommen.

Del 6: Hva de voksene må lære

De som jobber med fosterbarn må ha nok kunnskap om fosterbarn og samvær. Det må også de som har tilsyn under samværet og de som sitter i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Barnevernet må ha god kunnskap og erfaring i å snakke med barn, observere, vurdere barnets modenhet og utviklingsnivå. De trenger dette for å kunne ta riktig avgjørelser, for å se nødvendigheten av at oppfølging av samvær tar tid – og ikke minst kunne informere videre til foreldre og fosterforeldre og begrunne avgjørelser.

Fosterforeldre og foreldre kan trenge støtte til bedre å forstå:

  • Viktigheten av planegging.
  • Hvordan finne ut hvem barnet skal ha samvær med.
  • Følelser og reaksjoner i forbindelse med samvær.
  • Hva med barn som viser annerledes atferd etter samvær.
  • Hva når foreldrene forteller barnet at det kan flytte hjem, fordi de ønsker det så sterkt.
  • Hva når barnevernet etter plassering sier at barnet trenger ”ro” fra familie og kjente.
  • Hvordan prøve ut mer samvær om barnet sterkt ønsker det.

Om foreldrene ønsker det, vil de og kunne ha nytte av opplæring og veiledning rundt dette med samvær. Både for å få hjelp til å lære hvordan en skal være foreldre til barn du ikke lenger skal bo sammen med, og som hjelp for å takle sorg, skyldfølelse og fortvilelse.

Noen av foreldrene har erfaring fra å gå i grupper med andre foreldre i samme situasjon, og de forteller hvor stor hjelp og støtte dette har vært. De ønsker at alle foreldre som har barna sine i fosterhjem skal få et tilsvarende tilbud.

Råd til foreldre fra fosterforeldre:

  • Ta i mot veiledning for å få til gode samvær.
  • Lytt til rådene du får av fagfolk om hva som er best for barnet ditt.

”Hvorfor legger ikke opplæringen av fosterforeldre mer vekt på følelser som skjer hos fosterforeldrene. Viktig med veiledningstilbud som kan ha som tema hele følelsen av det å være fosterforeldre.”

”Hvordan tror dere det er å sende bort sitt barn to timer når du vet det blir skadet. Sorg. Tar måneder å reparere for hele familien.”

Fosterforeldrene sier PRIDE opplæringskurs er en god innføring i å være fosterforeldre, men at det ikke inneholder nok om samvær. De mener alle fosterforeldre må få PRIDE videreopplæringskurs i samvær, eller annen opplæring.

Opplæringen og veiledningen bør vektlegge:

  • Hvordan observere barnet før og etter samvær.
  • Hvordan snakke med barna om familien deres.
  • Hvordan forberede barna på samvær.
  • Hvordan hjelpe dem å bearbeide følelser.
  • Hvordan trøste og takle fosterbarnets skuffelser når foreldre ikke kommer eller når de lover ting de ikke klarer å holde.
  • Hvordan greie å følge opp samvær du er uenig i.
  • Hvordan takle kritikk fra foreldrene som kommer gjennom barnet.
  • Arbeid med fosterforeldrenes egne følelser rundt samvær.

Ideer til nytenking, formidlet av fosterforeldre:
Ta i mot veiledning for å få til gode samvær. Lytt til rådene du får av fagfolk om hva som er best for barnet ditt.

Felles veiledning eller coaching til foreldre og fosterforeldre sammen, eventuelt også sammen med barnevernet. Sammen kan en få gode råd for å finne de beste løsninger for barnet og finne fram til konstruktivt samarbeid.

Felles kurs- og fagsamlinger for barnevernansatte, tilsynsførere, fosterforeldre og foreldre. Felles kunnskap gir godt grunnlag for samarbeid rundt barnet.

Egen PRIDE-opplæring for foreldre, dette fins i nå i Vest-Agder

Støtteperson for foreldre utenfor barnevernet. Dette fins i Danmark og erfaringer derfra kan brukes også i Norge. Støttepersonen er der over år, også når ting går bra.

Faktadel

Når plasseringen i fosterhjem skjer etter en omsorgsovertakelse (barnevernloven § 4-12) skal fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker vedta et minimumssamvær for barnet og foreldre. De kan også beslutte at det ikke skal være samvær. Dette er regulert i barnevernloven: § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha. Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når.

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene. www.lovdata.no

Hvis det skal være et pålagt tilsyn under samvær er det fylkesnemnda som skal beslutte det. Vedtaket fra fylkesnemnda er et minimumssamvær. Barneverntjenesten kan bestemme at det kan være mer samvær. Fosterforeldre og barneverntjenesten skal før et barn flytter til fosterhjemmet gå gjennom og skrive under en fosterhjemsavtale, som inneholder et punkt om samvær:

4.4 Samvær

4.4.1 Fylkesnemndas rolle
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samvær mellom barnet og foreldrene og eventuelt andre som det er ønskelig at barnet skal ha samvær med, jf. barnevernloven § 4-19.

4.4.2 Barneverntjenestens rolle
Basert på fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten, så snart som mulig og i samarbeid med fosterforeldrene, foreldrene og eventuelt andre som skal ha samvær med barnet, opprette en skriftlig avtale om den praktiske gjennomføringen og tilretteleggingen av samværet. Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis rett til å uttale seg om samværsavtalen, og barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Avtalen skal angi tid, sted og hyppighet for samværet, og bør foreligge i god tid før høytider og ferier. Samværsavtalen skal evalueres jevnlig med alle berørte parter. Utvidelse av samværet eller andre vesentlige endringer skal ikke skje uten at det er drøftet med barnet og fosterforeldrene. En kopi av den til enhver tid gjeldende samværsavtalen skal ligge ved denne avtalen. Dersom samværsavtalen unntaksvis ikke foreligger når denne avtalen inngås, skal den vedlegges så snart den er utarbeidet og undertegnet.

Dersom fylkesnemnda har bestemt at det skal være tilsyn under samværet, kan ikke fosterforeldrene pålegges å være tilsynsansvarlig.

4.4.3 Telefon- og elektronisk kontakt.
Dersom fylkesnemnda ikke har satt begrensninger i adgangen til telefonkontakt og annen elektronisk kontakt mellom fosterbarnet og foreldrene, kan de ha slik kontakt. Fosterforeldrene kan imidlertid, på linje med andre foreldre, sette begrensninger for barnets utgående samtaler ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Videre kan tidspunktet for og varigheten av inngående telefonsamtaler og annen kontakt begrenses ut fra hensynet til barnet. Fosterforeldrene kan imidlertid ikke vesentlig begrense eller avskjære slik kontakt. Vesentlig begrensning eller avskjæring av kontakt må vedtas av fylkesnemnda.

(Fosterhjemsavtalen og i Fosterhjemsavtalen for statlige fosterhjem, punkt 4.5. www.regjeringen.no/bld)

Når plasseringen er et hjelpetiltak (etter bvl. § 4-4 femte ledd) dvs. at foreldre er enig i plasseringen skal de også være med på å bestemme samvær. Dette skal gjøres i samråd med barneverntjenesten.

Barn og unge i barnevernet har rett til å få informasjon og få uttale seg når noe skal bestemmes om dem. Dette kommer frem i barnevernloven og også i Barnekonvensjonens artikkel 12.

§ 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, skal barnet alltid regnes som part.

Om samværsproffene

SamværsProffene er unge, som bor i fosterhjem, 13-18 år. Det er også foreldre og fosterforeldre. Til sammen har ca 65 personer deltatt, på samlinger ulike steder i landet.

Samvær kan være et følsomt tema, både for barn, unge, foreldre og fosterforeldre. Og det kan være et vanskelig tema for barneverntjenesten. De fleste som bor i fosterhjem, har fortsatt kontakt med foreldrene sine. Hvor ofte og hvordan, bestemmes i dag av fylkesnemnda og barnevernet.

Unge, foreldre og fosterforeldre ble invitert med i prosjektet, til å dele erfaringer og gi råd til barnevernet i Norge om samvær. Prosjektet ble til som resultat av svar fra unge i prosjekt ”Vitaminer til barnevernet”, gjort av Forandringsfabrikken 2008-2010. Her ble unge spurt om hva som er bra og hva som er dårlig i dagens fosterhjemsordning og hvilke endringer som må komme. Samvær var et av temaene de mente vi burde undersøke nærmere.

Heftet inneholder erfaringer, sjekkpunkter og konkrete råd. Det er ingen oppskriftsbok, for mye varierer: ønskene om samvær, alder, foreldrenes situasjon, opplevelser før flytting og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjem. Godt samvær må derfor tilpasses hvert barn eller ungdom. For å få det til, må alle høres og de må samarbeide godt. Barneverntjenesten har her hovedansvar og må sette av nok tid.

Vi håper vi her kan gi foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten nyttige innspill til hvordan dette kan gjøres. Og inspirasjon til å ta dette på alvor, og til det beste for barnet eller ungdommen.

Takk

Forandringsfabrikken er samarbeidsorganisasjon for prosjektet.
Arbeidet er finansiert av Extrastiftelsen Helse og rehabilitering. Takk for økonomisk støtte til dette arbeidet.

Takk til prosjektets referansegruppe, for nyttige innspill underveis: Tom Bache-Gabrielsen, seniorrådgiver, Bufetat Region Øst Kjersti Dietrichs, fostermor og seniortrener PRIDE Claus Engen, barnevernleder fosterhjem, Alna barneverntjeneste i Oslo Øydis Skogholt, fostermor, spaltist Fosterhjemskontakt (Norsk Fosterhjemsforening) og Lajla Husvik, fagkonsulent i Norsk Fosterhjemsforening.

Takk til dere som har hjulpet med å komme i kontakt med fosterbarn, foreldre og fosterforeldre og med møtelokaler: Norsk Fosterhjemsforening sine fylkesforeninger i Buskerud, Hordaland, Nordland og Oslo Barneverntjenestene i Bergen, Bodø, Bærum, Nedre Eiker, Sagene bydel i Oslo.

Bufetats fosterhjemstjenester i Bergen, Bodø, Drammen, Tønsberg Bufetats ungdomsfamilier i Hordaland Foreldrestøtten i Bymisjonen i Oslo.

Takk til hver og en av dere SamværsProffer. Dere har bidratt med mange erfaringer, gode innspill og kloke råds, som er overlevert nasjonale barnevernsmyndigheter. Takk for alt dere har delt med oss, med sterke ønsker om å gjøre det lettere for andre.

Redaktører: Marit Sanner (Forandringsfabrikken) og Hege Sundt (Norsk Fosterhjemsforening)