Fosterforeldre vil bare unntaksvis få tillatelse til å ta med seg fosterbarnet dersom de flytter til utlandet. Forutsetningen for slik tillatelse vil være at det kan etableres et forsvarlig tilsyn med fosterhjemmet og at kontakten med barnet og foreldrene kan ivaretas der dette er aktuelt.

Hjemmel: fosterhjemsavtalen pkt 5.8. annet ledd.

Departementet har uttalt seg om dette i brev til foreningen av 4.12. 1996

Fosterforeldre kan formidle taushetsbelagte opplysninger dersom det kan skje ved at individualiserende kjennetegn utelates. Personsensitiv informasjon kan utveksles så lenge fosterforeldre ikke benytter opplysninger som er egnet til å identifisere vedkommende person som har krav på taushetsplikt. Det forhold at en er fosterhjem for et barn er ikke informasjon undergitt taushetsplikt, og fosterforeldre kan føre anonyme drøftelser og utveksle generelle erfaringer.

Etter barnevernloven § 3-2  kan barneverntjenesten som frivillig hjelpetiltak formidle plass til barnet i fosterhjem. Dette skjer etter samtykke fra barnets foreldre.  Et slikt samtykke kan trekkes tilbake.

Når et barn flytter i fosterhjem, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen utarbeide en tiltaksplan og en omsorgsplan for barnet. Tiltaksplanen knyttes til hjelpetiltak, jf barnevernloven § 8-1,  mens omsorgsplan gjelder barn som blir tatt under omsorg, og  skal omfatte en plan for barnets omsorgsituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen kan endres dersom barnets behov tilsier det, jf barnevernloven § 8-3 og § 8-1.

Den nye barnevernsloven trådte i kraft fra årsskiftet. Den gamle loven var 30 år gammel og det var behov for ny lov.  Menneskerettighetene er kommet til uttrykk i ny lov. Overordnet skal den nye loven gi styrket barneperspektiv og tydeligere ansvar.

Les mer om endringen på våre nettsider.

Omsorgskommunen er den kommunen som har fremmet barnevernssaken for barneverns- og helsenemda, og som er ansvarlig for å gjennomføring og oppfølging av vedtaket jf § 15-5. Det er omsorgskommunen som skriver fosterhjemsavtale med fosterhjemmet.

Fosterhjemskommunen er den kommunen der fosterhjemmet ligger. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet.

Fosterhjemskommune og omsorgskommune kan ofte være samme kommune.

Se https://lovdata.no/forskrift/2003-12-18-1659/§1.

Barn kan flyttes til fosterhjem enten frivillig etter avtale med foreldre, eller med tvang.

Etter barnevernsloven § 3.2 (jmf gammel barnevernslov § 4-4  6. ledd) kan barneverntjenesten som frivillig hjelpetiltak formidle plass til barnet i fosterhjem. Dette skjer etter samtykke fra barnets foreldre.  Et slikt samtykke kan trekkes tilbake.  Dersom et barn plasseres i fosterhjem etter barnevernloven § 3 gjelder de samme reglene for disse fosterhjemmene som for fosterhjem som benyttes etter omsorgsovertagelse. Jmf saksbehandlingsrundskrivet pkt 6.2. se https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/saksbehandlingsrundskrivet/.

Dersom barnet flyttes i fosterhjem ved tvang kalles dette en omsorgsplassering. Det er Fylkesnemnda som avgjør om et barn skal flyttes ut av hjemmet ved tvang, og det er barneverntjenesten som må fremme sak for nemnda.  Vilkår for en omsorgsovertagelse fremgår av barnevernsloven § 5-1  bokstav a-g ( jf gammel lov § 4-12 ).

De samme terskler gjelder for å foreta en omsorgsovertagelse etter ny lov.

Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte. Overtredelse kan straffes. Se ny barnevernlov § 13-1 ( jf gammel lov  barnevernsloven § 6-7

Av fosterhjemsavtalen heter det i pkt 5.6 Taushetsplikt:

Fosterforeldrene skal bevare taushet om de forhold de får kjennskap til om barnet og dets familie, jf. barnevernloven § 6-7. Taushetsplikten gjelder også etter at barnets opphold i fosterfamilien er avsluttet. Taushetsplikten er ikke til hinder for at fosterforeldrene i samråd med barneverntjenesten gir nødvendig informasjon til barnehage, skole, helsepersonell og lignende offentlige etater dersom dette anses å være til det beste for barnet. Dokumenter med taushetsbelagte opplysninger om barnet og/eller dets familie skal holdes innelåst og utilgjengelig for uvedkommende.

 Taushetsplikten gjelder både opplysninger om fosterbarnet og om fosterbarnets familie. Dette er for å beskytte dem mot at personlige opplysninger spres til andre enn barnevernet.

Taushetsplikten er ikke absolutt. For å kunne samarbeide til barns beste, vil det alltid være behov for å videreformidle personopplysninger. Man må involvere øvrig hjelpeapparat og barnehage/skole, og da kan det være behov for utveksling av opplysninger.

Kilde: Regjeringen, Fosterhjemsavtalen

Av fosterhjemsavtalen pkt 5.2. Ansvaret for barnet heter det:

«Ansvaret for, og retten til å bestemme over, fosterbarnet er delt mellom barneverntjenesten, fosterforeldrene og foreldrene så sant dette ikke er fratatt foreldrene av fylkesnemnda eller domstol.

Barneverntjenesten har ansvaret for omsorgen i sin helhet, mens fosterforeldrene har ansvaret for utøvelsen av den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten.

Barnets foreldre beholder et begrenset foreldreansvar for barnet etter vedtak om omsorgsovertagelse. Dette innebærer at de tar avgjørelser som gjelder barnets grunnleggende personlige forhold som valg av type skole, endring av navn og inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn.

Ved tvil om hvem som skal avgjøre spørsmål av stor betydning for barnet, eller ved tvil om avgjørelsesmyndigheten ligger til foreldrene, skal fosterforeldrene ta kontakt med barneverntjenesten.»

Barneverntjenesten kan gi de opplysninger som er nødvendige til fosterforeldre for at de skal kunne ha omsorgen for fosterbarnet på en god måte. Hvilke opplysninger som er nødvendige vil variere fra sak til sak og beror på barnevernets skjønn. Barneverntjenesten gis også mulighet til å gi nødvendig informasjon til det hjelpeapparatet som fosterforeldre skal samarbeide med.

Kilde: Se Barnevernet og taushetsplikten, opplysnings-retten og opplysningsplikten, pkt. 6.2.2 (BFD 2005)

Rettigheter til barn som flyttes i fosterhjem kan du lese om på Ung.no. Her kan du og lese om fosterhjem, samt stille spørsmål og få svar.

Taushetsplikten gjelder også etter at fosterforeldre har avsluttet oppdraget for barnevernet.

Ansvar for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet og ansvar for å inngå fosterhjemsavtale hviler på omsorgskommunen, jf. fosterhjemsforskriften § 7 og § 8. Omsorgskommunen har også ansvar for oppfølging av fosterhjemfamilien, jf. fosterhjemsforskriften § 9.

Ansvaret for godkjenning av det enkelte fosterhjem ligger på omsorgskommunen jf fosterhjemsforskriften § 6.   Ansvar for tilsyn med fosterhjemmet er lagt til fosterhjemskommunen, jf fosterhjemsforskriften § 16. Det er ikke unormalt at fosterhjemskommune og omsorgskommune avtaler at omsorgskommunen skal overta ansvaret for både godkjenning og tilsynet. Barnevernloven gir hjemmel for det.

Dersom fosterforeldre planlegger å ta med fosterbarnet på utenlandsreise med mer enn tre ukers varighet, skal dette tas opp med barneverntjenesten i god tid før reisen.

Hjemmel: Fosterhjemsavtalen pkt 5.8. første ledd.

Det kan være nødvendig å ta med dokumentasjon når man er på reise for å bekrefte at man er en oppnevnt omsorgsperson.

Av fosterhjemsforskriften § 7 går det frem at omsorgskommunen skal bruke mal for fosterhjemsavtale når det skal inngås avtale mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 9-7. Ved fosterhjemsplassering etter vedtak om hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-2, og akuttplassering etter barnevernsloven kapittel 4 skal malen benyttes så langt den passer.

Fosterforeldre har nå rett til å klage på avgjørelser barneverntjenesten treffer iht fosterhjemsavtalen. Departementet har endret syn på fosterhjemsavtalen. De anser at avgjørelser barneverntjenesten treffer iht avtalen skal anses som utøving av offentlig myndighet og enkeltvedtak med klageadgang til statsforvalter  for fosterforeldre, og rettigheter som part iht forvaltningsloven.  Departementet  anser dette gjelder barneverntjenestens avgjørelser mht økonomisk godtgjøring til fosterforeldre og oppfølging av fosterforeldre, inkludert frikjøp og avlastning. Norsk Fosterhjemsforening anser at hele fosterhjemsavtalen er et enkeltvedtak og at det er klagerett også på barneverntjenestens oppsigelse av fosterhjemsavtalen. Dette som en logisk konsekvens av  departementets endrede rettslige  syn.  Ta kontakt med Statsforvalter om du er i tvil om hvordan du går frem. Se informasjonsskriv (regjeringen.no). 

Det er viktig å inngå avtale før barnet plasseres. Da er fosterforeldre fortsatt i en situasjon hvor de kan ivareta forhold som er av betydning for fosterhjemmet. Ofte er fosterforeldre så opptatt av at de skal bli fosterforeldre, at de ikke bruker nok tid på å sikre at de får en avtale som ivaretar dem.

Norsk Fosterhjemsforening har utarbeidet en sjekkliste som du kan bruke ved inngåelse av fosterhjemsavtalen, eller endringer av den. Du finner hele sjekklisten her!

Barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldre skal inngå skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser.

Fosterhjemavtalen 2010 er utarbeidet av BLD i samarbeid med KS og Norsk Fosterhjemsforening. Det er en standardavtale, som skal inneholde flere vedlegg, bla plan for barnets omsorgssituasjon, samværsavtale, Avtale om fosterhjemgodtgjøring og eventuelt avtale om forsterkningstiltak, samt vedlegget oversikt over fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter utarbeidet av departementet. (Dette vedlegget er oppdatert 2019).

Merk at fosterhjemsavtalen  skal revideres i nærmeste fremtid. Spørsmål og svar vil oppdateres når dette er klart.

Fosterhjemsavtalen finner du her

Ved samlivsbrudd faller fosterhjemsavtalen bort, jf. avtalens pkt 5.9. Barneverntjenesten kan inngå ny avtale om plassering med en av fosterforeldrene dersom det anses til barnets beste.

Dersom fosterforeldrene skal skilles eller bryter samlivet på annen måte, skal de så tidlig som mulig informere barneverntjenesten og samarbeide med barneverntjenesten for å finne en løsning som ivaretar fosterbarnet på en så god måte som mulig.

Det går frem av fosterhjemsavtalen at hvis det inngås ny avtale med en av fosterforeldrene, må barneverntjenesten vurdere om fosterbarnet skal ha kontakt med den andre fosterforelderen og eventuelt hvor mye og hva slags kontakt det skal være. Det er en forutsetning for en slik kontakt at alle parter blir enige om hvordan kontakten skal foregå og at de inngår en avtale om dette, og at de samarbeider om denne avtalen.

Ifølge fosterhjemsavtalens pkt 7.1. skal fosterforeldrene så langt det er mulig la barnet bo hos seg til annen omsorgsplassering er skaffet. Fosterhjemmet mottar ordinær arbeidsgodtgjøring og eventuelt forsterket arbeidsgodtgjøring i oppsigelsestiden. Ordinær utgiftsdekning og utgiftsdekning som er forsterkningstiltak opphører fra dagen barnet flytter ut.

Dersom fosterforeldrene krever at barnet skal flytte før oppsigelsestidens utløp, og dette ikke skyldes forhold knyttet til barnet, stanser all fosterhjemsgodtgjøring i det barnet flytter ut.

Fosterforeldrene og barneverntjenesten kan med gjensidig frist på 3 måneder skriftlig si opp fosterhjemsavtalen, ref. avtalens pkt 7.1.

Ja, ved frivillig plassering skal avtalen benyttes så langt den passer jf. fosterhjemsforskriften § 7.

• Barnevernloven.
• Saksbehandlingsrundskrivet.
• Fosterhjemsavtalen for kommunale fosterhjem og vedlegget med fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter. Fosterhjemsavtalen er i ferd med å revideres, og vi legger ut ny versjon når denne foreligger.
• Klagerett på avgjørelser iht fosterhjemsavtalen for fosterforeldre i kommunale fosterhjem,  spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem som tilbys av Bufetat / Fosterforeldre får klagerett – Norsk Fosterhjemsforening.
• Fosterhjemsforskriften.
• Se også bufdir.no/fagstotte/produkter/

Rettslig sett anses ikke en fosterforelder som påtar seg et kommunalt fosterhjemsoppdrag å være «arbeidstaker» iht ulike lover som folketrygdlov og arbeidsmiljølov, ferielov mm. Man anses som frilanser, og rettigheter som arbeidstakere automatisk har, må man som frilanser spesielt avtale med  oppdragsgiver.

Siden fosterforeldre ikke er å anse som arbeidstakere etter folketrygdloven får de først rett til sykepenger fra 17. dag ved sykdom. De omfattes ikke av reglene for yrkesskade og yrkessykdom.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Merk: Vi i Norsk Fosterhjemsforening vil gjøre dere oppmerksom på   Agder lagmannsretts dom med referanse  LA – 2017 – 147343.( jf Lovdata)  Her  ble en fosterforelder ansatt  i et familiehjem ansett for å være arbeidstaker etter folketrygdloven § 1-8 og ikke frilancer etter § 1-9.  Fostermor fikk derved rett til yrkesskadedekning iht reglene i folketrygdloven .  I motsetning til trygderetten kom lagmannsrettens flertall til dette resultatet. Flertallet kom til at hennes stilling ikke var sammenlignbar med situasjonen i Beredskapshjemdommen, Rt-2013-342. Retten uttalte at også etter folketrygdloven bør arbeidstakerbegrepet gis en vid tolkning slik at de som har behov for det vern som blant annet lovens kapittel 13 gir, ikke havner i et rettslig tomrom.

Det er uklart hvor langt denne avgjørelsen rekker. Det er  viktig for fosterforeldre å avtale slik særskilt frivillig forsikringsdekning av yrkesskadedekning i avtalen med barneverntjenesten da det er usikkert hvilke fosterhjem som vil anses som arbeidstaker. Ref foreningens sjekkliste til bruk ved avtaleinngåelse med barneverntjenesten, hvor dette er ett av punktene man bør få inn i avtalen.

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for personer som har fått nedsatt arbeidsevne og som har behov for aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten ( 50 prosent) og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet og gis med 66 prosent av grunnlaget. Personer med lav eller ingen tidligere inntekt kan få en minsteytelse. Mottakere av arbeidsavklaringspenger som forsørger barn får et barnetillegg per dag. Også fosterforeldre kan få barnetillegg.

Arbeidsavklaringspenger blir normalt avkortet hvis man utfører arbeid i den perioden man mottar arbeidsavklaringspenger. Avkortningen vil være avhengig av antall timer man har jobbet. Arbeidsgodtgjøring som fosterforeldre regnes som arbeidsinntekt og er med i den inntekten som gir opptjening til arbeidsavklaringspenger. Fra 1. januar 2018 er det innført en overgangsordning: arbeid som fosterforeldre er  unntatt fra avkortning, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 (overgangsordningen for fosterforeldre på NAV ytelse ). Det innebærer at det ikke skal meldes fra om timer i arbeid som fosterforeldre på meldekortet til Arbeids- og velferdsetaten. Unntaket fra avkortning gjelder ikke for fosterforeldre som er frikjøpt fra annet arbeid.

Selv om det er gitt unntak fra avkortning for fosterforeldre, skal fosterhjemsoppdraget fortsatt telle med i prøvingen mot inngangsvilkårene i ordningen. For rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (50 prosent). Fosterhjemsoppdrag skal derfor telle med i vurderingen om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Les artikkel i Fosterhjemskontakt 2-20 om avkortning av dagpengeytelser

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter pkt 3,2,.

Opplysninger  gjengitt i det følgende er  hentet fra vedlegg til den kommunale fosterhjemsavtalen utarbeidet av departementet 2019 og publisert april 2020.

Denne veiledningen gir generell informasjon. Det tas forbehold om at gjeldende regelverk kan bli endret, herunder lov om folketrygd og arbeidsmiljøloven. For mer informasjon vises til nettsidene Privatperson – nav.no

Nei – siden fosterforeldre rettslig sett  ikke anses som arbeidstakere har de ikke rett til feriepenger etter ferieloven, heller ikke om de mottar godtgjøring som forsterket fosterhjem. Derimot mottar fosterforeldre arbeidsgodtgjøring 12 måneder i året, mens en ordinær arbeidstaker får lønn i 11 måneder i tillegg til feriepenger.

Det kan dessuten inngås avtale om at barneverntjenesten skal betale avlastning eller ferieopphold for barnet, slik at fosterforeldrene kan ha ferie og reise bort alene. Arbeidsgodtgjøringen faller ikke bort under slike forhold, og fosterforeldrene mottar da indirekte ytelser som kan sammenliknes med feriepenger. Dette er tatt inn i foreningens sjekkliste for fosterforeldre ved inngåelse av fosterhjemsavtalen – se lenken : Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 4.

Nei, man har ikke rett til foreldrepenger når man blir fosterforelder. Fosterforeldre som venter egne barn, vil derimot opptjene rett til foreldrepenger også av arbeidsgodtgjøringen som fosterforelder. Det er den som får utbetalt godtgjøringen som opptjener rettigheten. Det er et vilkår for utbetaling av foreldrepenger at arbeidsgodtgjøringen overføres til den andre fosterforelderen eller at foreldrepengene graderes. Dersom arbeidsgodtgjøringen overføres til den andre fosterforelderen, må det vurderes om denne har mulighet for å gi reell omsorg til barnet som bor i fosterhjemmet.

Et vilkår for å ha rett til foreldrepenger er at man har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti måneder før foreldrepengeperioden starter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 3.7.

Ja, fosterforeldre har rett til omsorgspenger dersom de er borte fra sitt ordinære arbeid på grunn av fosterbarnets eller barnepassers sykdom jf folketrygdloven § 9-5 andre ledd. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder retten til og med det året som barnet fyller 18 år.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter § pkt 3.10.

Fosterhjemsgodtgjøring gir opptjening til rett til sykepenger. Dersom en fosterforelder blir sykmeldt fra fosterhjemsoppdraget, kan personen få innvilget sykepenger, som frilanser. Ett vilkår er at fosterhjemsgodtgjøringen faller bort, eller at oppgavene og godtgjøringen overtas av andre.

Som frilansere har fosterforeldre rett til sykepenger med 100 prosent dekning fra 17. fraværsdag (folketrygdloven 8-38). For å få full sykepengedekning fra første fraværsdag kan man tegne tilleggsforsikring etter folketrygdloven § 8-39. Behovet for slik forsikring bør avklares mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten i forbindelse med inngåelse av Fosterhjemsavtalen. En eventuell forsikring bør dekkes av barneverntjenesten.

Merk  dette  punktet er tatt inn i foreningens sjekkliste for fosterforeldre ved inngåelse av fosterhjemsavtalen – se punkt 3.4. i  lenken: Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Sykepenger ytes med utgangspunkt i at inntekten i det arbeidet en er sykmeldt fra har bortfalt. Rett til sykepenger forutsetter blant annet at inntektstapet tilsvarer minst 20 prosent av den totale inntekten. Personen som innfrir dette kravet og mottar sykepenger fra sitt hovedarbeidsforhold samtidig som de er fosterforeldre, får ikke avkortning av sykepengene på grunn av fosterhjemsgodtgjøringen. Et fosterhjemsoppdrag kan imidlertid føre til at personen ikke innfrir inngangsvilkåret om at inntektsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent av den totale inntekten. Samlet sykepengegrunnlag kan ikke utgjøre mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og sykepengene kan begrenses som følge av dette.

Det er gitt egne bestemmelser i folketrygdloven § 8-40, § 8-42 og § 8-43 om sykepengerettigheter for personer med «kombinerte inntekter» (status som frilanser i kombinasjon med henholdsvis status som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende).

Merk at enkelte fosterforeldre melder fra om at de får avkortning i sykepenger i arbeidsforholdet utenfor hjemmet som følge av at de er fosterforeldre og mottar arbeidsgodtgjøring. Foreningen har tatt dette forholdet opp med myndighetene

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 3.4.

Nei – fosterforeldre er å anse som frilansere som ikke har krav på yrkesskadedekning, men kan tegne frivillig yrkesskadedekning  i folketrygdloven etter reglene  § 13-13  og betale premie på lik linje med selvstendig næringsdrivende. I sjekklisten foreningen har utarbeidet til bruk for fosterforeldre som skal inngå fosterhjemsavtale, har vi anbefalt at det tas inn klausul om at barneverntjenesten dekker premie og  tegning av  slik frivillig yrkesskadedeknig , se pkt 3.2. i lenken Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Folketrygdloven har særskilt gunstige regler ved yrkesskade. Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke og skjer mens vedkommende er yrkesskadedekket.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 3.6.

Kommentar fra Norsk Fosterhjemsforening: Merk at i avgjørelse fra Agder Lagmannsrett LA – 2017 – 147343 fant retten etter en konkret helhetsvurdering at fostermor i et forsterket fosterhjem var å anse som arbeidstaker i relasjon til reglene om rett til yrkesskadetrygd iht folketrygdloven. Det er imidlertid viktig å avtale slik dekning i avtalen med barneverntjenesten da det er usikkert mht hvilke fosterhjem som vil anses som arbeidstaker.

Dagpenger gis som delvis kompensasjon dersom arbeidsinntekten bortfaller på grunn av arbeidsledighet.

Et vilkår for å motta dagpenger er at den arbeidssøkende er reell arbeidssøker. Det innebærer blant annet at arbeidssøkeren er villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet, på heltid eller deltid. Etter folketrygdloven § 4-5 andre ledd kan personer som har tungtveiende omsorgsansvar likevel i visse tilfeller anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker deltidsarbeid. Det er det formelle omsorgsansvaret som er avgjørende, ikke om det er foreldre eller fosterforeldre som har omsorgen.

Dagpengemottakere som forsørger barn, får et barnetillegg jf. folketrygdloven § 4-12 andre ledd. Også fosterforeldre kan få barnetillegg.

Arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre regnes som arbeidsinntekt og er med i den inntekten som gir opptjening til dagpenger. Fosterforeldre som mister fosterhjemsoppdraget, har derfor rett til dagpenger på grunnlag av arbeidsgodtgjøringen hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. På samme måte vil arbeid som fosterforeldre telle med ved vurderingen av om kravet om minst 50 prosent arbeidstidsreduksjon er oppfylt jf. folketrygdloven § 4-3.

Hvis man utfører arbeid i perioden man mottar dagpenger, vil dagpenger normalt bli avkortet på bakgrunn av det antall timer man har jobbet. Fra 1. januar 2018 er ar beid som fosterforeldre unntatt fra avkortning, se dagpengeforskriften § 4-5 . Det innebærer at det ikke skal meldes fra om timer i arbeid som fosterforeldre på meldekortet ( e-meldingen) til Arbeids- og velferdsetaten. Unntaket gjelder ikke for fosterforeldre som er frikjøpt fra annet arbeid. I tråd med formålet med frikjøpet, vil disse fosterforeldrene ikke kunne ta annet arbeid i den perioden de er frikjøpt. Dermed vil de ikke oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker jf folketrygdloven § 4-5.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 3.1.

Ja, hovedregelen er at fosterforeldre iht regelverket for omsorgs- og foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven har like rettigheter for fosterbarnet som for sine egne barn. En slik likestilling innebærer at når fosterforeldre, ved siden av fosterhjemsoppdraget, er i ordinært arbeid som er omfattet av arbeidsmiljøloven, vil oppdraget som fosterforeldre gi dem visse permisjonsrettigheter.

Retten til omsorgs- og foreldrepermisjon får anvendelse for fosterforeldre og gjelder i følgende tilfeller:

• Er barnet under 15 år har fosterforeldrene rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med at omsorgen overtas jmf arbeidsmiljøloven § 12-3 (2) .
• Er fosterbarnet under 15 år har fosterforeldre også rett til foreldrepermisjon fra sitt ordinære arbeid i til sammen inntil 3 år arbeidsmiljøloven § 12-5 (4). Permisjonen gir ikke rett til ytelse fra NAV, men hvis barneverntjenesten krever eller ønsker at fosterforeldrene skal slutte i annet arbeid for å være hjemmeværende, vil denne som regel avtale med barneverntjenesten om å få lønnskompensasjon fra barneverntjenesten i form av forhøyet arbeidsgodtgjøring.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 2.1.

Ja, fosterforeldre som er i ordinært arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget har rett til redusert arbeidstid fra sitt ordinære arbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-2.(4).  Redusert arbeidstid kan for eksempel kreves dersom en arbeidstaker med små fosterbarn ønsker mer tid med barna, eller dersom det er problemer med å skaffe barnepass.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 2.2.

Nei – fosterforeldre er å anse som frilansere. Som frilansere har fosterforeldre først rett til sykepenger fra 17. fraværsdag jmf folketrygdloven § 8-38. For å få full sykepengedekning fra første fraværsdag kan man tegne tilleggsforsikring etter folketrygdloven § 8-39. Behovet for slik forsikring bør avklares mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten i forbindelse med inngåelse av Fosterhjemsavtalen. En eventuell forsikring bør dekkes av barneverntjenesten.

Merk at dette er et punkt vi har tatt inn i sjekklisten som en avtaleklausul fosterforeldre bør ta med inn i avtalen med barneverntjenesten, jf sjekklisten pkt 3.4 i vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Arbeidsgodtgjøringen er skattepliktig inntekt. Utgiftsdekningen er ikke skattepliktig.

Barneverntjenesten skal tegne ulykkesforsikring for fosterbarnet hvis barnet ikke dekkes av fosterforeldrenes egne forsikringsordninger.

Dersom det er nødvendig, skal barneverntjenesten også tegne reiseforsikring for fosterbarnet, hvis ikke barnet dekkes av fosterforeldrenes egen forsikringsordning

Hjemmel: Fosterhjemsavtalen pkt 6.4.

Ja, fosterhjemsoppdraget gir opptjening av uføretrygd.

For å ha rett til uføretrygd må inntektsevnen være satt ned med minst halvparten, eventuelt 40 prosent for personer som mottar arbeidsavklaringspenger jmf folketrygdloven § 12-7.

Dersom man hadde et fosterhjemsoppdrag før man ble ufør, vil arbeidsgodtgjøringen for fosterhjemsoppdraget inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygd (opptjening) og vurderingen av inntektsevnen. Et fosterhjemsoppdrag kan føre til at personer ikke innfrir inngangsvilkåret om å ha nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent. Dette kan derfor føre til at en person som får redusert inntekten i sitt ordinære arbeid med 50 prosent som følge av uførhet, ikke har rett til uføretrygd dersom vedkommende fortsetter å motta arbeidsgodtgjøring for fosterhjemsoppdrag. I slike tilfeller vil ikke inntektsevnen samlet sett være nedsatt med minst halvparten.

Uføretrygdede som forsørger barn under 18 år, kan få et behovsprøvd barnetillegg til uføretrygden jmf folketrygdloven § 12-15. Også fosterforeldre har rett på barnetillegg dersom fosterhjemsoppdraget er av varig karakter eller har vart i minst to år.

Hvis man fortsetter fosterhjemsoppdraget etter at man har blitt ufør, vil man ikke bli regnet som 100 prosent ufør. Man vil da få en lavere uføregrad. Grunnen er at ikke hele inntektsevnen er falt bort Hvis en person påtar seg et fosterhjemsoppdrag etter å ha blitt ufør, vil arbeidsgodtgjøringen for fosterhjemsoppdraget føre til at uføretrygden reduseres. Merk at Stortinget mai 2021 har vedtatt at avkortning uføretrygd  ikke skal skje som følge av at man er fosterforelder, og anmodet regjeringen om å endre regelverket).

Det er bare størrelsen på uføretrygden som justeres, det vil si at uføregraden beholdes.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter pkt 3.5.

Av fosterhjemsavtalen pkt 6.4. 3. ledd går det frem at fosterforeldrene skal søke grunnstønad og / eller hjelpestønad fra folketrygden for de fosterbarn hvor det er aktuelt. Barneverntjenesten skal bistå i søknadsprosessen dersom fosterforeldrene ønsker det.

Det er forutsatt i fosterhjemsavtalen at mottak av hjelpestønad ikke skal medføre redusert fosterhjemsgodtgjøring eller arbeidsgodtgjøring hvis fosterhjemmet er forsterket.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter § 3.9

Du kan lese om hjelpestønad og grunnstønad på Nav sine hjemmesider

Har du som fosterforelder spørsmål om stønader og regler relatert til helse og omsorgstjenester enten det gjelder rettigheter til barnet eller deg selv kan du kontakte FFO sitt rettighetssenter på tlf. 23 90 51 55. FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter hvor jurister gir gratis veiledning  i rettighetsspørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne/helseutfordringer.

Vedlegg til fosterhjemsavtalen: Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Dette må i tilfelle avtales særskilt med barnevernstjenesten. For statlige familiehjem og beredskapshjem er det en egen lov om tjenestepensjon som gir rett til dette iht lovens betingelser. Det gjelder ikke tilsvarende for fosterhjem i kommunale fosterhjem.  Det anbefales at fosterforeldre sørger for å få kompensert dette særskilt.  Merk at dette er et punkt vi har tatt inn i sjekklisten som en avtaleklausul fosterforeldre bør ta med inn i avtalen med barneverntjenesten, jf sjekklisten pkt 3.3.

Se nærmere om pensjon:  https://www.regjeringen.no/contentassets/ec84d5b3cc84402c95cdb700bd263a58/revidert-vedlegg-til-fosterhjemsavtalen—fosterforeldres-arbeidsrettslige-stilling-og-sosiale-rettigheter.pdf.

Merk at kommunale beredskapshjem i Oslo har fått et enstemmig byråd i Oslo til å vedta viktige gjennomslag :

1. Bystyret har bedt byrådet utarbeide en standardkontrakt for kommunale beredskapshjem i tråd med betingelsene for Statens beredskapshjem, slik at kommunale beredskapshjem gis rett til Oslo kommunes tjenestepensjon og dekning av avgifter til yrkesskadeforsikring og oppsigelsesvern.
2. Bystyret ber byrådet øke kontraktslengden for kommunale beredskapshjem
3. Bystyret ber byrådet vurdere å innføre et ansiennitetsprisnpp for å motivere og beholde erfarne beredksapshjem gjennom at de over tid får mulighet til å motta godtgjørelse tilsvarende et stadig høyere lønnstrinn.
4. Bystyret ber byrådet vurdere det juridiske handlingsrommet forå tilby fast ansettelse for kommunale beredskapshjem.

Dersom det er behov for at en, eller begge, av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet kan barnevernstjenesten avtale at fosterforelderen blir frikjøpt helt eller delvis fra sitt arbeid utenfor hjemmet. Barneverntjenesten avtaler da gjerne en erstatning for tapt arbeidsinntekt, som oftest  innenfor den veiledende grensen i folketrygdloven. Det er fortsatt slik at mange fosterforeldre ikke får dekket tap i inntekt som følge av at tapt opptjening av tjenestepensjon ikke dekkes uten særskilt avtale om dette.

Merk at dette er et punkt vi har tatt inn i sjekklisten som en avtaleklausul fosterforeldre bør ta med inn i avtalen med barneverntjenesten, jf sjekklisten pkt 3.3.

Noen ganger kan fosterforeldre få økt sats for utgiftsdekning. Merk at utgiftsdekning kan bli ansett som skattepliktig inntekt dersom den gir overskudd etter at utgifter er dekket.

Dersom fosterbarnet trenger ekstra oppfølging eller tilsyn kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minst en gang i året, og ellers når en av partene krever det. Dersom fosterforeldrene krever det eller forholdene ellers tilsier det, skal barneverntjenesten vurdere og ta stilling til behovet for ekstraressurser eller forsterkingstiltak.

Kilde Bufdir.no og fosterhjemsavtalen pkt 3.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av:

• En arbeidsgodtgjørelse du betaler skatt av ( nytt navn på denne er «grunnstøtte «) Denne tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden. Denne ytelsen gir rett til opptjening i folketrygden i forhold til folketrygdens alderspensjon, uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Siden fosterhjemsavtalen ennå ikke er oppdatert, står det fortsatt arbeidsgodtgjøring og ikke grunnstøtte i fosterhjemsavtalen. Dette vil endres når fosterhjemsavtalen revideres.
• En utgiftsdekning som er skattefri, og som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter.

KS gir veiledende satser for arbeidsgodtgjøring ( dvs grunnstøtte) og utgiftsdekning og regulerer disse årlig med virkning fra 1 juli. Da satsene er veiledende står kommunen fritt til å tilby både lavere og høyere beløp enn dette. Dersom det ikke er avtalt særskilt unntak fra satsene ved inngåelse av fosterhjemsavtalen, er det å anta at satsene skal legges til grunn. Det går frem på KS sine sider at det for barn med psykiske og / eller fysiske funksjonsnedsettelser vil være naturlig å bruke høyere betalingssatser enn det som er veiledende sats for utgiftsdekning.

Se https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/veiledende-satser-for-fosterhjem-og-besokshjem-2024/.

Alle løpende utgifter skal anses dekket av det månedlige beløpet som ytes til utgiftsdeknings samt barnetrygden, jmf fosterhjemsavtalens pkt 6.3.2

I tillegg til løpende utgifter som dekkes av satsene skal barneverntjenesten dekke nødvendige ekstrautgifter som oppstår i løpet av fosterhjemsplasseringen jf fosterhjemsavtalen pkt 6.3. 3

Fosterhjemsavtalen (regjeringen.no)

Utfyllende informasjon om utgiftsdekning – KS

Se om betaling og rettigheter Bufdir.no https://ny.bufdir.no/fosterhjem/betaling-og-rettigheter/.

Som følge av de nye reglene om klageadgang på avgjørelser barneverntjenesten treffer, kan du nå klage til statsforvalter på barneverntjenestens avgjørelser du er uenig i – se Informasjonsskriv (regjeringen.no).

Se også punkt under Fosterhjemsavtale (8) og klagerett på avgjørelser iht til fosterhjemsavtalen for fosterforeldre.

Fra 1.1. 2022 gjelder fosterhjemsstrategien (statlig kunnskapsbasert  anbefaling på fosterhjemsfeltet)  hvor staten  anbefaler kommunene i pkt 4.3.1  at fosterforeldre alltid bør motta grunnstøtten, også om en eller begge av fosterforeldrene er helt eller delvis frikjøpt fra ordinært arbeid.

Norsk Fosterhjemsforening er kjent med at det er ulik praksis blant kommunene på dette punktet. Foreningen anser at det også følger av fosterhjemsavtalen at man har krav på særskilt godtgjøring i form av en arbeidsgodtgjøring (nå kalt grunnstøtte) som fosterforeldre fordi man tar på seg fosterhjemsoppdraget som man står i 24/7. Dersom man frikjøpes så erstattes hele eller deler av ens inntektstap gjennom avtale med barneverntjenesten som følge av at man ikke er i arbeid utenfor hjemmet og taper lønnsinntekt. Dekning av dette tapet av lønnsinntekt dekker ikke opp for den særskilte godtgjøringen som man uansett skal ha som fosterforelder.

Foreningen har tatt opp forholdet med Bufdir ved barnerettsavdelingen som er enig i foreningens fortolking av fosterhjemsavtalen og uttaler at «KS satsen bør anses som en grunnleggende kompensasjon for fosterhjemsoppdraget og som noe prinsipielt annet enn kompensasjon for tapt lønnsinntekt».

Se brev fra Bufdir – Fosterhjemsgodtgjøring og utgiftsdekning i slektsfosterhjem.

Dersom en kommune ikke vil utbetale særskilt arbeidsgodtgjøring ( nå kalt grunnstøtte) i tillegg til et evt frikjøp, er dette en juridisk tvist som det kan vurderes å bringe inn for domstolene til avgjørelse.

Les denne artikkelen fra tidsskriftet Fosterhjemskontakt 3/13!

Fosterforeldre har krav på fri rettshjelp dersom fylkesnemnda anser at vilkår for å behandle sak om samvær er oppfylt.  Dersom fylkesnemnda avviser saken fordi vilkårene i ny  barnevernslov § 7-3 (gammel lov  § 4-19 4. ledd) ikke anses oppfylt, vil fosterforeldrene ha anledning til å bringe avvisningsvedtaket inn for tingretten til rettslig overprøving etter tvisteloven kap. 36 og fosterforeldrene har krav på fri rettshjelp.

Fosterforeldrene vil ha krav på fri rettshjelp dersom de innvilges klagerett av fylkesnemnda. Rett til fri rettshjelp vil gjelde uavhengig av inntekt og uten behovsprøving.

Det vil i utgangspunktet kun være de som er part i saken, nemlig barnets foreldre og barnet, som kan påklage vedtaket. Barnet vil ha selvstendig klagerett dersom det er fylt 15 år jf. ny barnevernslov § 12-3 (jf gammelbarnevernlov 6-3). Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke parter i saken, men de kan likevel etter en konkret vurdering gis klagerett.

Kriterier for vurderingen av om fosterforeldre skal gis klagerett  er blant annet tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen. Dersom flyttevedtaket er begrunnet i forhold i fosterhjemmet tilsier dette at fosterforeldrene gis klagerett.

Barneverns – og helsenemnda  (tidligere kalt fylkesnemnda) kan gi fosterforeldrene adgang til å klage på vedtak om flytting etter § 5-5, jf ny barnevernlov § 9-8.

Fosterforeldre må i tilfelle fremsette krav om dette overfor barneverntjeneste og Barneverns- og helsenemnda. .

Ja, men bare dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet jf ny barnevernslov 5-5 (jf gamle barnevernloven § 4-17). Barnevernet må  fatte et vedtak om flytting. Fosterforeldre har rett til å uttale seg før det treffes vedtak om flytting, jf ny barnevernlov § 9-8. Dette er en ny regel i forhold til gammel barnevernlov.

Ja, samvær for fosterforeldre kan skje dersom barneverntjenesten er enig i at slik kontakt er til barnets beste. Dersom barneverntjenesten ikke er enig i at det bør være kontakt etter flytting kan fosterforeldrene kreve at nemnda fastsetter samvær iht ny barnevernslov § 7-3 (jf gammel  barnevernlov § 4-19 4. ledd) Dersom fosterbarnet er over 15 år kan også barnet selv be om at nemnda fastsetter samvær.  Det er en ganske begrenset adgang til å kreve fastsatt slikt samvær etter gjeldende regler (mai 2020). Hovedregelen er at det bare er barnets foreldre som har rett til at det fastsettes samvær med barnet. Men dersom barnets foreldre er døde, eller samværet er svært begrenset, kan det fastsettes samvær også for andre, som barnets tidligere fosterforeldre. Jf. Fosterhjemskontakt 3/13.

Nei, fosterforeldre har ikke klagerett, men de har uttalerett før det fattes vedtak i sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertagelse.

Spørsmål om fosterforeldre kunne ha rett til å opptre som part i sak om tilbakeføring ble avgjort av Høyesterett i en konkret sak  7. april 2022 ( HR – 2022 – 729 – A). Høyesterett avgjorde at fosterforeldre ikke hadde partsrettigheter og dermed ikke rett til å påklage avgjørelser om tilbakeføring av fosterbarnet.

Se omtale av saken i Advokatbladet.

I ny barnevernslov §  5-71. ledd  (jf gamle barnevernlov § 4-21) heter det at Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertagelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet. En slik samlet vurdering må alltids gjøres konkret ut fra hva som vil være til barnets beste.

Det er  Barneverns- og helsenemnda (fylkesnemnda i gammel barnevernlov) som har myndighet til å oppheve et vedtak om omsorgsovertagelse.

Les også artikkel fra Fosterhjemskontakt 5/14. 

Av pkt 5.5. i avtalen fremgår det at fosterforeldre skal samarbeide med barneverntjenesten omkring de avtaler som er gjort med hensyn til mål, opplegg og tidsplan, og også om en eventuell tilbakeføring.

Av pkt 7. 3 i avtalen fremgår en plikt for barneverntjenesten til snarest mulig å informere fosterforeldrene om tilbakeføring der dette er aktuelt. Fosterforeldrene skal sammen med barneverntjenesten og foreldrene planlegge hvordan flytting skal skje slik at det blir best mulig for barnet. Det skal avklares hvilken kontakt som skal være mellom barnet og fosterforeldrene etter flyttingen.

Av pkt 7.4. i avtalen fremgår det at det skal være et evalueringsmøte mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om plasseringen når plasseringen opphører. Dette skal skje uavhengig av hva som var årsaken til at plasseringen opphørte.

Fosterforeldrene og barneverntjenesten vil også inviteres av Bufetat til et evalueringsmøte etter avsluttet fosterhjemsplassering.

Barn som har fylt 15 år er part i sak om tilbakeføring. For å gjøre partsrettigheter gjeldende må barnet forstå hva saken gjelder. Barneverns- og helsenemnda (tidligere kalt fylkesnemnda) kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det. Se ny barnevernslov § 12-3 (jf tidligere barnevernlov § 6-3).

Alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger  har rett til å medvirke i egen sak jf ny barnevernslov § 1-4. Av § 1-4 første ledd heter det: «Et barn som er i stand til å danne seg egen mening, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.»

Av fosterhjemsforskriften § 8 fremgår det at fosterhjemskommunen har plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem.

Tilsynsordningen er en kontroll av fosterhjemsplasseringen og skal bidra til å ivareta rettssikkerheten for fosterbarnet og se til at barnet får god omsorg og at forutsetningene som ble lagt til grunn ved plassering blir fulgt opp. Tilsynspersonen skal få frem om barnet har det bra, og dersom det ikke har det, videreformidle dette til barneverntjenesten. Det føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem frem til barnet fyller 18 år.

Av fosterhjemsforskriften § 9 kommer frem at den som fører tilsyn skal få adgang til fosterhjemmet så ofte som vedkommende vurderer det som nødvendig for å kunne oppfylle formålet med tilsynet.  Det skal legges stor vekt på barnets medvirkning og deltagelse ved gjennomføringen av tilsynsbesøkene. Den som fører tilsyn, skal ta kontakt med barnet og legge til rette for at samtaler med barnet uten at fosterforeldrene er til stede. Barnets mening skal så langt det lar seg gjøre tas hensyn til ved valg av tilsynsperson. Barnet skal informeres om at tilsynspersonen vil ha en treng taushetsplikt.

Kilde: se veileder tilsyn med barn i fosterhjem Bufdir, Barnevernloven 4-22, forskrift om fosterhjem §§ 8 og 9 og Fosterhjemskontakt nr 6 2015.

Det skal lages en tilsynsrapport etter hvert tilsynsbesøk, som omsorgskommunen skal få.  Se fosterhjemsforskriften § 9.

Rapporten skal vurdere barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, om det har vært samtale med barnet, og hva barnet har formidlet, og om det er grunn til å innhente mer informasjon fra miljøet barnet er i jf. § 9 4. ledd. Her finner du mer info.

Merk at fosterhjemsforskriften nå revideres og ny fosterhjemsforskrift vedtas etter planen vår 2023.

Det skal lages en tilsynsrapport etter hvert tilsynsbesøk, som omsorgskommunen skal få.  Se fosterhjemsforskriften § 9.

Rapporten skal vurdere barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, om det har vært samtale med barnet, og hva barnet har formidlet, og om det er grunn til å innhente mer informasjon fra miljøet barnet er i jf. § 9 4. ledd.

Her finner du mer info.

Foreningen har tatt opp med Justis og beredskapsdepartementet utfordringer med Bank ID til fosterbarn . Departementet skriver i brev  av 8.2. 22 at en forskrift med hjemmel i ny finansavtalelov 4-52 l forhåpentligvis vil løse problemene knyttet til å få opprettet konto for barn under barnevernets omsorg. Se svarbrev  fra departementet.

Vaksinasjon er helsehjelp, og helsehjelp gis som hovedregel bare med samtykke fra pasienten. Barn som er 16 år el eldre, bestemmer selv. For barn under 16 år har som hovedregel foreldre eller andre med foreldreansvar rett til å samtykke. Ved omsorgsovertagelse og akuttplassering iht barnevernloven er retten til å samtykke til helsehjelp lagt til barneverntjenesten. Dette gjelder også når de biologiske foreldrene fortsatt har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis informasjon om helsehjelpen og høres, og barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

Dette fremgår av brev fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet 16.06.2021 som viser til reglene i pasient og brukerrettighetsloven.

Elever som er under omsorg av barnevernet, får i mange tilfeller redusert støtte fra Lånekassen. Hovedregelen er at elevene ikke skal få dobbel dekning fra det offentlige. Det vil si at ikke to forskjellige offentlige etater skal dekke utgifter til livsopphold – i dette tilfellet barnevernet og Lånekassen.

Elever som bor i fosterhjem har krav på utstyrsstipendet og lån på lik linje med studenter som bor sammen med foreldrene sine.

Du kan lese mer om dette på Lånekassen sine hjemmesider her: Barnevern og fosterhjem (lanekassen.no)

Som fosterforelder trenger du en bekreftelse fra barneverntjenesten om at barnet bor hos deg for å kunne opprette Vipps.

Les mer om dette her: Hvordan oppretter jeg Vipps for de under 15 år?

Foreningen har tatt opp med Justis og beredskapsdepartementet  spørsmål om det kan opprettes vergemål for begrensede formål i en periode, for å få opprettet kontoer og sikre tilgang til  elektroniske tjenester for fosterbarn. I følge departementets svarbrev  kan dette ikke besvares generelt. Dersom de biologiske foreldrene har foreldreansvaret for barnet, er utgangspunktet etter vergemålsloven at de som verger , eventuelt en av dem, må medvirke til denne typen disposisjoner, jf vergemålsloven §§ 16- 18. Fra hovedregelen om verge samtykke gjelder blant annet det unntaket at en mindreårig over 15 år selv  kan opprette og disponere en konto med midler han eller hun har  ett til å rå over etter vergemålsloven § 25 først ledd.

Der barnet er uten fungerende verge skal statsforvalteren oppnevne en ny elle rmidlertidig verge, jf vergemåloven § 16 annet punktum.

Når må barnet anses å være uten fungerende verge? Av forarbeidene til vergemålsloven heter det:

«Dette kan være tilfellet for eksempel fordi begge foreldrene er døde, forsvunnet eller er mindreårige. Se også § 19 om fratakelse av eller fritak fra vergeoppgaven. Bestemmelsen omfatter også tilfeller der barnet er uten verge fordi enevergen eller begge vergene midlertidig er ute av stand til å fungere som verger, for eksempel på grunn av sykdom. I så fall skal det oppnevnes en midlertidig verge».

Departementet  antar at de faktiske forholdene i de tilfeller der det er utfordrende å få bistand fra foreldrevergene til å opprette konto og sikre tilgang til elektroniske tjenester mv., kan variere. Hvorvidt vergens manglende medvirkning skyldes slike forhold at det må vurderes at barnet står uten «fungerende» verge slik at det er hjemmel for å oppnevne en midlertidig verge, må vurderes konkret. Myndigheten til slik eventuell oppnevning ligger til statsforvalterne.

Se brevet fra departementet.

Fosterforeldre får ikke tilgang til fosterbarnets opplysninger på Helsenorge.no. Det medfører store problemer blant annet i forhold til raskt å innhente resultat av prøvesvar mm på korona tester, og i andre sammenhenger i forhold til digitale helseopplysninger og kommunikasjon med helsetjenesten.  Foreningen har tatt dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet som sier de vil utrede nærmere hvordan fosterforeldre skal få tilgang. Departementet opplyser at tilgangsstyring til Helsenorge.no baseres på hvem som er registrert i folkeregisteret med foreldreansvar for barnet. I tillegg kreves at en av foreldrene må ha samme bostedsadresse som barnet for at foreldrene skal få tilgang. Er barnet flyttet får ikke foreldrene tilgang, og heller ikke fosterforeldrene. Det betyr at fosterforeldre som jo  ikke har foreldreansvaret inntil videre må be om å få innsyn i helseopplysninger manuelt med fullmakt fra det lokale barnevernet.

Siste nytt per august  2022: Foreningen er nå kjent med at dersom fosterforeldre ringer Helsenorge direkte sender de bekreftelse på barnets Corona sertifikat i posten på barnets folkeregistrerte adresse.

Merk at departementene nå jobber med endring av regelverk slik at barn i fosterhjem / fosterforeldre skal få tilgang til Helsenorge.no.

Vi anbefaler at fosterungdommen i god tid før hen blir 18 år sender en søknad om ettervernstiltak til barneverntjenesten  og beskriver hva hen ønsker videre etter 18 år. Dette gjør at barneverntjenesten må ta stilling til spørsmål om ettervern, etter å ha hatt dialog med ungdommen om dette.

Forskning viser at et godt ettervern gir barn i barnevernet et bedre voksenliv enn de som ikke har fått ettervern.

Ettervern er tiltak for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt barnevernstiltak før de ble myndig. Dette gjelder uansett type tiltak ungdommen har:  enten det er frivillig hjelpetiltak, omsorgstiltak eller adferdstiltak. Retten til ettervern ble forlenget fra 23 til 25 år ved lov som trådte i kraft 1. januar 2021.Regler om ettervern står i ny barnevernslov 3-6 og § 8-5 (jf gammel barnevernlov 1-3 annet ledd og 4-15 4. ledd). Ny lov inneholder ikke utvidelse av rettigheter i forhold til lov som gjaldt ved årsskiftet.

Regelen om ettervern i ny barnevernlov  § 3-6 og § 8-5 : https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97/§3-6.

Regler for ettervern gjelder de som har fått barneverntiltak før 18 års dagen. Disse tiltakene kan opprettholdes eller erstattes med andre tiltak etter barnevernloven dersom ungdommen selv samtykker til det, jf. barnevernloven.

I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere om tiltak skal videreføres eller erstattes av andre tiltak. Avgjørelse om tiltak skal videreføres, erstattes eller opphøre, er enkeltvedtak. Tiltak kan iverksettes frem til ungdommen fyller 25 år.

Dette går frem av barnevernloven § 3-6.

Det er ungdommen som er part i saken om etterverntiltak. Imidlertid kan også barnets foreldre eller fosterforeldre etter en konkret vurdering anses å ha rettslig interesse i avgjørelsen og dermed også ha klagerett.

Det er laget en egen klageportal som skal gjøre det lett å klage til statsforvalter for barn og unge spesielt, men også for voksne.  Se lenke: Klage til Statsforvalteren. 

På siden til Statsforvalteren.no heter det: «Barn og ungdom som har kontakt med barnevernet, har rett til å klage. Du kan si din mening om det barnevernet gjør, sånn at det kan bli bedre. Det gjelder uansett om du bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Du kan klage på alt du mener ikke er riktig. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør jobben sin, og en av de viktigste oppgavene våre er å følge med på at barnevernet følger lover og regler. Derfor kan du klage til oss!»

Les mer om ettervern på regjeringa.no: Tiltak i barnevernet for ungdom over 18 år – regjeringen.no

Ja –vedtaket kan påklages til Statsforvalteren.  Dersom barneverntjenesten avslår å innvilge et etterverntiltak, må barnevernet fatte et skriftlig vedtak om avslag. Barneverntjenesten må da begrunne hvorfor ungdommen som tidligere har fått hjelp av barnevernet ikke lenger skal få samme hjelp, eller det hjelpetiltak som ungdommen ønsker. Vedtaket skal begrunnes ut ifra hensynet til barnets beste. Barneverntjenesten plikter å informere ungdommen om at vedtaket kan påklages til Statsforvalteren etter reglene i forvaltningsloven.

Det er nå laget en egen klageportal til Statsforvalter hvor det skal gjøres ekstra enkelt å klage se lenke: Klage til Statsforvalteren | Statsforvalteren.no.

Ja – ungdommen har en angrerett. Dersom ungdommen er under 25 år har barneverntjenesten plikt til å foreta en barnevernfaglig vurdering av ungdommens situasjon og behov for hjelp og støtte fremover, og kan sette inn det tiltaket som er best for ungdommen.

Les denne artikkel fra Fosterhjemskontakt 4/15!

Etter barnevernloven 5-11 kan det fastsettes besøkskontakt når barnet adopteres. Formålet er å sikre barnet en stabil og forutsigbar oppvekst hos adoptivforeldrene, samtidig som man  samtidig sikrer barnet en viss kontakt med opprinnelige foreldre der det vurderes å være til barnets beste.

Det er forutsatt at det skal være begrenset kontakt, i form av fysiske besøk av kortvarig omfang.

Noen av partene må ha krevd det, adoptivsøkerne må ha samtykket til det, og det må være til barnets beste. Nemnda må fatte vedtak om slik besøkskontakt. Dersom det fastsettes, skal barneverntjenesten bistå med å gjennomføre kontakten.

Det er flere vilkår som går frem av barnevernsloven § 5-10:

Det må anses  sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet. Det betyr at det må være tale om en varig plassering i fosterhjemmet.

Det kreves videre at de som søker om å adoptere barnet har vært fosterforeldre for barnet, og har vist seg egnet til å oppdra barnet som sitt eget og har utøvd omsorgen på en god måte. videre at vilkårene etter adopsjonsloven må være oppfylt, herunder at barn som har fylt 12 år selv må samtykke. Nemnda må også ha truffet vedtak om å frata foreldrene foreldreansvaret.

Det må foreligge særlige tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon vil være til barnets beste. Barnets mening vil være et vesentlig moment i vurderingen. I følge Høyesterett er vurderingen her om det foreligger så tungtveiende grunner for adopsjon fremfor fortsatt fosterhjemsplassering for dette konkrete barnet, at det rettferdiggjør at familiebåndene kuttes helt.

Adoptivbarnet får samme rettslige stilling som om det var adoptivforeldrenes egenfødte barn iht barneloven. Barnet får arverett og odelsrett etter sine adoptivforeldre som får oppfostringsplikt for barnet etter barneloven.  Samtidig opphører de rettslige bånd mellom barnet og  dets foreldre.

Adopsjon er endelig og kan ikke reverseres. Det medfører et endelig brudd i familielivet og målet om gjenforening, mellom barnet og opprinnelig familie. Barnevernstjenestens ansvar  opphører, herunder fosterhjemsplasseringen og barneverntjenestens oppfølging og øvrige tiltak.

Det er barnevern og helsenemnda som kan vedta adopsjon på begjæring fra barneverntjenesten. Også der barnets foreldre samtykker er det nemnda som vedtar adopsjon og iht de samme vilkår.

Det er Bufetats regionkontor som utsteder adopsjonsbevilling til fosterforeldrene på basis av vedtaket fra nemnda.

Barnevernsloven § 5-8  har regler for adopsjon av fosterbarn der omsorgen er overtatt.

Ja, men man må søke Bufetat som skal foreta en konkret og helhetlig vurdering av om vilkår for å innvilge adopsjon er oppfylt, det er altså ikke tilstrekkelig at partene selv ønsker adopsjon.

Det må være klart sannsynlig at adopsjonen er til beste for personen som søkes adoptert.

Adopsjonssøkeren må som hovedregel ha oppfostret personen i minst 6 år. Unntak kan gjøres ved særlige grunner. Den som søkes adoptert må samtykke til adopsjonen.Foreldrene til personen som søkes adoptert skal få anledning til å uttale seg.

Les hvilke krav som stilles og hvordan du går frem: Bufdir.no

Bufetat er den statlige delen av barneverntjenesten. De skal blant annet bistå kommuner ved å rekruttere, lære opp og formidle fosterhjem.

Barnevern- og helsenemnda (tidligere fylkesnemnda) er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan, et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet  t i saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Organet avgjør også enkelte saker etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.

Det er 12 nemnder i landet. I den enkelte sak består fylkesnemnda av nemdsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalget, jf ny barnevernslov  § 14 -3  .  Når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemdsleder iht bestemmelsen beslutte at det skal være et ekstra medlem fra det alminnelige utvalg og ett ekstra medlem fra det fagkyndige utvalget.

Avgjørelser fattet av nemnda kan bringes inn for tingretten. Du kan lese mer om nemnda her: Fylkesnemndene. 

Er du innkalt som viten i din rolle som fosterforeldre kan du lese mer om dette her: Vitner (fylkesnemndene.no). 

Alle kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barnevernstjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak.

Barnevernstjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barnevernstjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eller på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i barneverns- og helsenemnda etter forslag fra kommunen.

Les mer om gangen i en barnevernssak her: Hva skjer i en barnevernssak? (bufdir.no)

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.

Det er 12 nemnder i landet. I den enkelte sak består fylkesnemnda av nemdsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalget, jf barnevernloven § 7-5 .  Når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemdsleder iht bestemmelsen beslutte at det skal være et ekstra medlem fra det alminnelige utvalg og ett ekstra medlem fra det fagkyndige utvalget.

Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten.

Du kan lese mer om Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker her: Fylkesnemndene

Er du innkalt som viten i din rolle som fosterforeldre kan du lese mer om dette her: Vitner (fylkesnemndene.no)

Helsetilsynet har det overordnete faglige ansvar for tilsynet som statsforvalteren gjør på barnevernsområdet.

Mer om klageretten og hvordan du kan klage til helsetilsynet finner du her: Klageretten – hva du kan klage på og hvordan du kan klage.

Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsvirksomheten i kommunen. Dette innebærer blant annet at Statsforvalteren behandler klager på barnevernstjenestens saksbehandling og tar stilling til om barnevernstjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven.

Statsforvalteren behandler klager på kommunale enkeltvedtak. Les mer om dine klagerettigheter her: Klage til Statsforvalteren | Statsforvalteren.no.

Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Reformen trådte i kraft i 2022. Nye nettsider om barnevernsreformen (bufdir.no).

Regjeringen Solberg vedtok våren 2021 en fosterhjemsstrategi for 2021-2025. Se Regjeringens fosterhjemstrategi og Bufdir.no.

Strategien retter seg mot kommunene i deres arbeid for at flere barn skal få et trygt hjem.

Av strategien går det blant annet frem anbefalinger om økonomiske rammevilkår for kommunale fosterhjem. Anbefalingene innebærer en fast grunnstøtte ( som erstatter arbeidsgodtgjørelsen) anbefaling om en standardisert periode med frikjøp fra arbeid den første perioden etter at barnet har flyttet inn, tilpasset barnet alder, og tydelige kriterier for lengre perioder med frikjøp. Disse anbefalingene har vært gjeldende siden 1.1.2022.

Det går frem av strategien at fosterforeldre som er frikjøpt fra ordinært arbeid bør få kompensasjon fra kommunen for tapt arbeidsinntekt, med et veiledende tak på 6 G. Det kan imidlertid være forhold som kan tilsi et annet kompensasjonsnivå, hvilket bør vurderes i hver enkelt sak. Kompensasjon for tapt arbeidsinntekt bør være adskilt fra grunnstøtten.

• Barnevernloven.
• Saksbehandlingsrundskrivet.
• Fosterhjemsavtalen for kommunale fosterhjem og vedlegget med fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter. Fosterhjemsavtalen er i ferd med å revideres, og vi legger ut ny versjon når denne foreligger.
• Klagerett på avgjørelser iht fosterhjemsavtalen for fosterforeldre i kommunale fosterhjem,  spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem som tilbys av Bufetat / Fosterforeldre får klagerett – Norsk Fosterhjemsforening.
• Fosterhjemsforskriften.
• Se også bufdir.no/fagstotte/produkter/