Er du bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for overgrep, mishandling eller ikke får den omsorgen som alle har krav på?
Blir du slått, er du redd eller opplever du trusler mot vold?
Blir du misbrukt seksuelt eller mishandlet psykisk i hverdagen?
Preger rusbruk hjemmesituasjonen eller fritiden din?
Alarmtelefonen 116 111 er nødtelefonen for barn og unge!
- Alle barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner
- Nødtelefonen 116 111 er gratis
- Alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge
- Også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen 116 111
Alarmtelefonen skal være et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge. Det finnes 15 store barnevernvakter i Norge. Det er de som svarer når du ringer 116 111 i deres åpningstid. I Norge har 135 kommuner krise- og akuttberedskap for barn og unge. Websiden barnevernvakten.no viser hvilke kommuner som har egen krise- og akuttberedskap.
Alle andre oppringninger kommer direkte til Alarmtelefonen i Kristiansand. Dersom det er en oppringning fra for eksempel Tromsø kommune – vil barnevernvakta i Tromsø besvare telefonen i deres åpningstid. Det samme gjelder for Oslo, som har åpent hele døgnet.
Alarmtelefonen er åpen når barneverntjenesten har stengt fra kl. 1500 – 0800.
I helger og på helligdager er Alarmtelefonen døgnåpen.
Alarmtelefonen vil vurdere om det er behov for:
- Hjelp her og nå
- Sende bekymringsmelding til barneverntjenesten der du bor
- Ta kontakt med andre hjelpetjenester
- Gi råd om hvordan du kan få hjelp fra andre
Alle henvendelser blir registrert og skrevet ned.
Dersom du har behov for hjelp her og nå – vil vi ta kontakt med lokalt politi eller legevakt.
Når vi sender melding til barneverntjenesten vil de ta kontakt med deg.
I EU har mange land opprettet en telefon-tjeneste for barn og unge med telefon-nummeret 116111. Hittil har 17 land etablert denne tjenesten (Danmark, Ungarn, Bulgaria, Estland, Hellas, Irland, England, Finland, Nederland, Polen, Portugal, Romania , Slovakia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Norge).
I Norge er det Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som finansierer Alarmtelefonen for Barn og Unge.
Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar.
Offentlig ansatte eller andre med opplysningsplikt til den kommunale barneverntjenesten fritas ikke fra denne ved å ta kontakt med Alarmtelefonen for Barn og Unge.
Offentlig ansatte og andre med opplysningsplikt til barnevernet, bør kontakte barneverntjenesten i barnets oppholdskommune på vanlig måte, dersom man er bekymret for barnets omsorgssituasjon.
Dersom Alarmtelefonen mottar en henvendelse fra noen omfattet av opplysningsplikten til barnevernet om bekymring for et bestemt og identifiserbart barn, er det å anse som en bekymringsmelding etter lov om Barneverntjenester § 4-2. Denne meldingen blir oversendt aktuell barneverntjeneste første virkedag.
