Traumetips til fosterforeldre

Mange barn som ikke kan bo hjemme hos egne foreldre, har hatt en tøff start på livet. Traumer og tung bagasje kan gjøre barndom og ungdom ekstra vanskelig. Hvordan kan fosterforeldre hjelpe barna på best måte i hverdagen?

Fosterhjemsundersøkelsen 2024 viste at barn i fosterhjem ofte har store helse- og omsorgsbehov. Det kan være vanskelig for fosterforeldre å forstå barnet, få kontakt, skape tillit og vite hvordan man skal gi barnet det som han/hun trenger.  

Psykologspesialistens gode råd til fosterforeldre

Mari Kjølseth Bræin som er psykologspesialist og faglig leder på Senter for Stress og Traumepsykologi. Hun har solid kunnskap om hvordan man kan hjelpe barn og ungdom som har det vanskelig i hverdagen.
-Først må man forsøke å forstå barnet. Det er mange grunner til at barnet kan ha det vanskelig. Kanskje hen er trøtt, frustrert, opplever manglende mestring eller synes noe er urettferdig. Ofte vet heller ikke barnet hvorfor det ble vanskelig akkurat nå. Mange barn og unge med belastende livshendelser og traumer i bagasjen strever med å vite hva de føler og opplever. De trenger de voksnes hjelp til å lære mer om hva som skjer både inni og utenfor seg selv, forklarer Bræin.  

-Hvordan forstå barnet og imøtekomme behovet det har?

-Det er viktig at fosterforeldre undrer seg over hva som gjør at barnet har det vanskelig og prøve å få tak i behovet. Er barnet sint eller redd? Er det trassig eller har behov for kontroll? Er det avvisende fordi hen har blitt sviktet og derfor prøver å beskytte seg mot nye potensielle svik? Er barnet skuffet fordi det var noe hen ikke fikk til? Prøv å forstå barnet i lys av de erfaringene som barnet har. Da kan det bli lettere å tåle barnets reaksjoner, og du vil kanskje i større grad bli i stand til å møte barnets behov. Når barns behov blir møtt, enten det handler om å få hjelp til noe, bli forstått, få mat/drikke, nok søvn eller fysisk aktivitet, så vil barnet roe seg og dere kan gjenopprette kontakten, sier psykologspesialisten.  

Barns ubevisste strategier

–Barn som har opplevd mye svik, brudd og skuffelser fra andre, utvikler ofte en rekke strategier for å beskytte seg for å unngå å bli sviktet på nytt. De kan ha lært seg at det er best å forberede seg på nye skuffelser, og derfor holde seg på avstand, eller sørge for at kontakten ikke blir bra. På denne måten unngår barnet nye svik, men det medfører også ensomhet. Det igjen kan føre til manglende nye relasjonelle erfaringer som du som fosterforelder ønsker å gi. Særlig kan nærhet være vanskelig. Å være nær noen er ofte en trigger som vekker det dypeste såret. Det å regulere nærhet og avstand blir derfor svært viktig å jobbe med for å få den kontakten som barnet tåler. Barnet trenger voksne som er der, men som ikke kommer for nær og som truer barnets grense eller intimitetsbarriere for mye. Dersom barnet føler seg invadert, vil det prøve å gjenvinne kontroll over sitt område. Barnet må kunne bestemme når det er klar for en klem, og når det passer å snakke om vanskelige ting. Det å sitte siden av og lese bok, eller å sitte ved siden av hverandre i en bil, kan være lettere enn å sitte ansikt til ansikt. Barnet trenger nye erfaringer der det erfarer trygghet og positive følelser – sammen med andre, forklarer Bræin.  

Hvordan gå fram når det er vanskelig å få god kontakt med barnet/ungdommen?

Hun oppfordrer til å prøve å skape situasjoner hvor man gjør hyggelige ting sammen. Bruke lek og humor og gå i gang med aktiviteter som familien liker. –Ofte vil ikke barnet bli med dere med en gang, men ikke gi opp likevel. Kanskje trenger barnet å se at du og de andre i familien holder på med aktiviteten før det tør å bli med. Kanskje er det skummelt å og gi seg hen til det som er godt. Det kan være skummelt for barn som er krenket å ta imot fine ting, fordi smerten blir desto større når det blir borte. Den primære strategien er å være til stede, tålmodig og langvarig. Dette er selvsagt langt lettere å si enn å gjøre i praksis. Derfor er det viktig at du som fosterforelder snakker med veileder eller partner om hvilken kontakt barnet tåler, hvordan dere kan jobbe med å regulere nærheten og ikke minst hvordan det er for deg når du blir avvist. Hva du som fosterforelder trenger da. Forsøk å ikke ta avvisningen personlig. Prøv å forstå̊ det ut ifra hvilke linser barnet ser verden gjennom. Det skal mange repetisjoner til for å endre slike forventinger, men det er mulig dersom det som er godt opprettholdes over tid. Ofte kan barnet på en ubevisst måte prøve å «ødelegge» når de indre forventingene er i ferd med å endres. Vær da tålmodig og ikke gi opp i denne perioden. Dette kan faktisk være et uttrykk for at barnet begynner å få mer tillit til dere, forklarer Bræin.  

-Når det har gått skeis og det har vært konflikt med fosterbarnet – hvordan gå fram for å gjøre det godt igjen?

–Det at det skjer brudd i kontakten er mindre viktig enn å reparere og å finne ut av det igjen. Barn som opplevd mange svik, brudd og skuffelser kan ha sterke smerteuttrykk som gjør at det stadig får nye skuffelser og avvisninger fra andre. Det er umulig for deg som omsorgsgiver å møte barnets behov hele tiden, og å være nok regulert til å gjøre det du vil eller planlegger. Det er viktig å huske på at det i alle forhold er det hyppige brudd og misforståelser. Dersom du klarer å reparere forholdet, gir du barnet nye erfaringer der det lærer at det er mulig å finne ut av det igjen. Det er lurt at du som voksen tar ansvar for å få til denne reparasjonen. Bruk tiden og vent til både du og barnet har roet dere tilstrekkelig ned før dere snakker om det som skjedde. Husk at du er voksen og kan ta ansvar. Det er lov for alle å gjøre feil.  

-Hvordan håndtere barnet når det er sint eller har tydelige smerteuttrykk generelt?

–Vi går ofte for fort frem når vi skal prøve å roe ned et barn. Mange av oss bruker for mange ord slik at vi bidrar til å gjøre barnet ytterligere frustrert og urolig. Dersom vi klarer å hjelpe barnet med å finne roen i kroppen først, vil det være mer mottakelig for kontakt og samarbeid om å finne en løsning. Fysisk aktivitet og bevegelse, slik som å hoppe, løpe eller drikke vann, virker ofte regulerende på nervesystemet. Forsøk å anerkjenn barnets frustrasjon, uten å måtte finne en løsning med en gang. Hvis du klarer å sette deg inn i barnets situasjon er det ofte lettere å være empatisk, selv om du fra ditt perspektiv som voksen er uenig.  Kanskje du kan hente opp en situasjon fra egen barndom som minner om det barnet opplever? Når barnet føler seg sett og møtt, er det lettere å få kontakt med barnet slik at du kan forstå mer og hjelpe med det som er vanskelig. Da er det også mulig å samarbeide om å finne en løsning på det som var vanskelig, sier Bræin.  

Barn som endrer seg raskt

Hun minner om at traumatiserte barn raskt endrer humør og tilstand.
-Mange barn i fosterhjem fungerer på et lavere nivå emosjonelt enn hva alderen tilsier. Når barnet blir frustrert, faller utviklingsnivået ytterligere. Tenk da på barnet som yngre, og forsøk å finne ut hva et yngre barn ville trenge. Kanskje du kan forestille deg at du er en detektiv som prøver å finne ut behovet bak atferden barnet viser. Er barnet redd eller sint? Trassig eller har det behov for kontroll? Er hen i stand til å reflektere over det som har skjedd, eller trenger barnet først og fremst hjelp til å regulere seg? Er hen i stand til å ta imot nærhet gjennom direkte øyekontakt, eller tåler hen bedre å sitte ved siden av og lese bok eller se på et spill? Er hen klar for å snakke og reflektere rundt det som har skjedd, eller er det lurest å fokusere på å finne roen først?
Barn med utfordrende atferd vekker motstridende reaksjoner i oss som ofte kan gjøre at barnet blir mer urolig. Det å ta på «egen oksygenmaske først», er derfor et viktig prinsipp å øve på̊, råder Mari Bræin.  

Barn med store traumer

-Barn utsatt for gjentatte belastninger og som har fått manglende støtte fra voksne, strever ofte med å uttrykke følelser og behov effektiv, noe som kan være forvirrende for oss voksne. Traumatiserte barn er ofte på̊ vakt og prøver å «skanne» omgivelsene for fare. Hjernen har lært seg rask respons for å sikre overlevelse. Barna mangler ofte tillit til voksne og har ikke nok erfaringer med at voksne kan være til hjelp. Erfaringen kan være at voksne bare har gjort ting verre. Barnet kan ha lært seg andre måter å redusere ubehag slik som å dagdrømme, game, overspise og selvskade. Tidlige forsøk på å håndtere psykisk smerte kan på denne måten utvikle seg til symptomer.  

Selvomsorg for omsorgsgivere

Mari Bræin mener at omsorgsgivere styres av egne erfaringer, og at det er i situasjoner man kjenner seg redd eller utilstrekkelig at de mest automatiske responsene kommer. Hjelp til å gjenkjenne og regulere egne følelser er ofte det viktigste, men ofte også den vanskeligste delen av oppgaven som fosterforelder.
-Vi føler oss ofte maktesløse og usikre. Noen barn kan være ganske gode på å vite akkurat hva som setter deg ut, og som kan gjøre at du mister kontroll- Det bidrar til å bekrefte forventningene som barn har til voksne og tenker “Jeg visste at jeg ikke kunne stole på deg!».  

Det å bli utfordret av barn kan gjøre at du blir bedre kjent med deg selv og dine reaksjoner. Kanskje du opplever reaksjoner du aldri før har hatt, eller at du kjenner igjen reaksjoner fra tidligere. De fleste av oss blir mer barnslige når vi blir utfordret og trigget emosjonelt. Og da kan det noen ganger være mange «barn» i huset. Du har ansvar for dine følelser og skal lære barna å ta ansvar for sine følelser. For å gjøre det må vi være nysgjerrig på hva som skjer når vi mister kontroll. Selvomsorg er lett på enkle dager, men vanskeligere på krevende dager. Prøv å utforsk egne reaksjoner, snakk med noen du stoler på, og prøv å finn ut mer om hva du kan gjøre når du kjenner at du er i ferd med å miste kontrollen. Det kan være krevende å bli kjent med egne reaksjoner, men det kan også bidra til selvutvikling og gjøre at du kommer nærmere barna dine.  

-Hva er traumetriggere?

–Nervesystemet har en utrolig evne til å skape assosiasjoner mellom stimuli som forekommer samtidig. Dette kan gi frykt for ikke-farlige situasjoner og objekter. Traumetriggere er ting som minner om det vonde som har skjedd. Det kan være opplevelsen av å bli forlatt, sviktet, påført smerte og krenkelse. Traumetriggere kan være indre opplevelser som følelser, tanker, fysiske og sansemessige opplevelser, eller det kan være ytre objekter og hendelser som gjenstander, tid på døgnet, høytider, steder osv. Triggere kan også være relasjonelle faktorer som intimitet og øyekontakt. Ofte kan triggerne være subtile og vanskelig å gjenkjenne. Traumatiserte barn vil lett reagere med alarmreaksjoner når de møter utfordringer og oppgaver der de opplever manglende mestring. Når barnet opplever fare, igangsettes alarmresponsen umiddelbart. Hos traumatiserte skal det lite til før alarmen går. Farenettverkene i hjernen har blitt som en motorvei det er lett å komme inn på. Det finnes ulike former for overlevelsesstrategier som beskytter barnet i situasjonen. Vanlige overlevelsesstrategier er kamp (kjempe imot, sloss tilbake), flukt (prøve å komme seg unna), frys (ikke kjenne etter, avvente reaksjon) og underkastelse (gi etter, føye seg, «please»). Hvilken mestringsstrategi som aktiviseres er avhengig av barnets forutsetninger, hvordan responsen har fungert tidligere, og den aktuelle situasjonen her og nå. Tenk over i hvilke situasjoner du tror at barnet får behov for å beskytte seg. Hva gjorde barnet ditt den gangen? Dette er spørsmål du kan stille deg i slike situasjoner, avslutter psykologspesialisten.  

 Mari Bræins 5 beste råd til fosterforeldre

1. Vær nysgjerrig! Prøv å være nysgjerrige både på deg selv og på barnet. Da kan du lære mer om deg selv, og finne nøkkelen til barnet hjerte.  
2. Følg med på barnets tilstand. Når barnet er urolig, er refleksjon vanskelig å få til. Da er det også vanskelig å til et samarbeid om å finne løsning. Bruk tid, og ikke snakk for mye når barnet er uregulert. 
3. Ha fokus på reparasjoner i kontakten. Det at det skjer brudd i kontakten er mindre viktig enn å reparere, og å finne ut av det igjen. Husk at du er den voksne og kan ta ansvar.  
4. Gå videre. Ikke la en hendelse som skjedde på skolen gå ut over det som skjer på ettermiddagen. La barnet få nye muligheter  
5. Vær omsorgsfull med deg selv, og prøv å finn ut hva som kan gir energi og pauser i hverdagen. Det er umulig å møte barnets behov hele tiden, og å være nok regulert til å få til alt du vil. Din omsorg er verdifull fordi du er et ekte menneske med ekte følelser som bryr seg, og er det over tid.