– Regjeringens kvalitetsløft gir ikke det løftet som barna trenger. Det svarer ikke tydelig nok ut de utfordringene som fosterhjemsfeltet står i, sier Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
– Det er som å spikke på et stearinlys, når det vi virkelig trenger er en lyspære som kaster lys over systemet og gir barna den tryggheten de har krav på. Proposisjonen som regjeringen nå har sendt til Stortinget, inneholder flere positive forslag og tiltak i arbeidet for et styrket barnevern. Men helheten svarer ikke til det kvalitetsløftet som barna – og de som står dem nær – faktisk trenger. Det er lovende skritt i riktig retning, men summen av tiltakene når ikke opp til ambisjonene, sier generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening når hun omtaler «Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven» – som fosterhjemsfeltet har ventet lenge på.
Ikke et reelt løft
-Mange har hatt forventninger om et reelt løft – en helhetlig kvalitetsreform som ville styrke barns rettssikkerhet, sikre forutsigbarhet og forbedre betingelsene for fosterforeldre. Men nå foreligger det et forslag som ikke svarer tydelig nok på utfordringene feltet står i. Vi vil derfor jobbe videre for at Stortinget får innsikt i våre medlemmers erfaringer og forslag til nødvendige løsninger, sier Granaas. Hun oppsummerer mer konkret plusser og minuser i den nye proposisjonen slik:
Positive grep i forslaget
- Styrket rettssikkerhet for barn: Det innføres nye regler for midlertidig stans av samvær som vurderes som skadelig for barnet – ikke kun nødrett som tidligere. Barneverntjenesten kan fatte midlertidig vedtak fram til nemnda tar en endelig avgjørelse.
- Barns klagerett styrkes: Uavhengig av alder og partsstatus skal barn ha rett til å klage på vedtak som betyr at barnet må flytte. Det gjelder vedtak om frivillige hjelpetiltak hvor barnet må flytte ut av foreldrehjemmet, og vedtak om flytting ut av fosterhjemmet etter omsorgsovertagelse. Det skal utvikles og tilrettelegges for barnevennlige prosesser og advokater med egnet kompetanse til å representere barn.
- Fosterforeldres rettigheter styrkes: Fosterforeldre gis ubetinget rett til å klage på vedtak om å flytte barnet til annen omsorgsbase.
- Myndighet hjemles i lov: Fosterforeldres myndighet til å fatte beslutninger på vegne av barnet blir nå lik barneverntjenestens – også i henhold til særlovgivning som barnehageloven, opplæringsloven og helselovgivningen. Fullmakter er ikke lenger nødvendige.
- Plikt til å sikre stabilitet: For å unngå at barn bor lenge i midlertidighet, innføres en plikt for barneverntjenesten til jevnlig å vurdere behov for tiltak som gir barnet ro og stabilitet etter en omsorgsovertagelse, samtidig som det skal vurderes og ivaretas mulighet for gjenforening.
- Nytt tiltak – varig opphold i fosterhjem: Det foreslås en ny løsning – «varig opphold i fosterhjem» – for tilfeller der gjenforening ikke er aktuelt. Tiltaket skal sikre stabilitet, samtidig som barneverntjenesten fortsatt kan støtte og følge opp fosterhjemmet.
- Økonomiske rammer lovfestes: Barnevernstjenesten skal gi fosterforeldre godtgjøring og utgiftsdekning og å kompensere for manglende opptjening av tjenestepensjon.
- Jevnlig vurdering av tiltak: Det skal jevnlig vurderes tiltak som frikjøp, avlastning og veiledning for å sikre stabilitet i fosterhjemmet.
- Fosterhjem som ettervern: Fosterhjem kan være et ettervernstiltak
- Oppfølging av foreldre: Det innføres plikt for barneverntjenesten til å tilby foreldreoppfølging etter opphevelse av omsorgsovertagelse
Følgende mangler
- Barns rettssikkerhet og medvirkning svekkes: Alder for partsrettigheter senkes ikke fra 15 til 12 år, som vi har bedt om. Barn uten partsrettigheter får heller ikke rett til egen advokat – et alvorlig rettssikkerhetsproblem.
- Fosterforeldre får ikke prosessuelle rettigheter: De får ikke styrkede rettigheter til å ivareta barnets sak i avgjørelser om tilbakeføring eller samvær.
- Ingen vern om etablert familieliv: Barn som har bodd i samme fosterhjem over lang tid, får ikke lovfestet vern av sitt etablerte familieliv. Dette gjelder også fosterforeldrene og eventuelle søsken – en viktig dimensjon av barnets liv og tilknytning som ikke anerkjennes juridisk.
- Økonomiske rammer gir ikke forutsigbarhet: Selv om økonomiske rettigheter lovfestes, gis det ikke et rettighetsbasert regelverk for størrelsen på ytelsene. Det er opp til kommunen å avgjøre nivået, til tross for at det i proposisjonen vises til et konkret nivå på 5 % i kompensasjon for tjenestepensjon. Dette vil skape forskjeller og forhandlinger fra kommune til kommune, i stedet for å sikre nasjonal likhet.
- Masterkrav avvikles for fagansatte: Barnevernet forvalter stor makt og fatter komplekse avgjørelser. Likevel fjernes masterkravet for fagansatte, og beholdes kun for ledere og nestledere. Dette er et tilbakeskritt og svekker fagligheten i tjenesten.
- Ettervern uten reelt innhold: Det mangler fortsatt et definert, rettighetsbasert innhold i ettervernstilbudet. Slik det står nå, er det uklart hva retten til ettervern faktisk innebærer i praksis.
- Ingen bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem: Bufetat får ikke plikt til å bistå med spesialiserte fosterhjem for barn med særlige behov – en alvorlig mangel når vi vet at enkelte barn trenger nettopp dette for å kunne ha et trygt og stabilt hjem.
Veien videre
— Norsk Fosterhjemsforening erkjenner og verdsetter de positive endringene som nå foreslås. Samtidig er det urovekkende at de mest grunnleggende rettighetene – barns rett til medvirkning, rettssikkerhet, stabilitet og spesialiserte tiltak – fortsatt ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi håper at Stortinget benytter muligheten til å styrke dette forslaget. Barna fortjener bedre enn halvveis reformer. De fortjener et system som faktisk ser dem, beskytter dem og gir dem trygghet for fremtiden, mener Tone Granaas.