Aktuelt
– Fostermor er hjertet i familien min
feb
– Kjærlighet er tykkere enn blod! Fosterforeldrene mine bidro til å gjøre livet mitt til en solskinnshistorie. Fosterforeldre og Norsk Fosterhjemsforening fortjener all ære. De står på hodet for å redde sårbare, traumefylte barn i en jungel av byråkrati og utfordringer, sier Stian Antonsen (40).
Tekst: Ingunn Larsen. Foto: Ludvig Gundersen (Norsk Folkehjelp)
– Det er mange som blir overrasket når jeg forteller at jeg var et barnevernsbarn som ble utsatt for omsorgssvikt av foreldre som ruset seg da jeg var liten, forteller den blide og samfunnsengasjerte mannen. Han har universitetsutdanning, er politisk aktiv og jobber som politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp. Han er også ambassadør for Norsk Fosterhjemsforening og bistår blant annet med politisk rådgivning på frivillig basis. Stian smiler. Livet er bra. Slik var det ikke i Stians første leveår.
Gråtende ettåring på politistasjonen
Som toåring satt Stian med våt bleie på politistasjonen i Stavanger og gråt. Moren hans var ruset og hadde kollapset på gaten. Barnevernet ble koblet inn.
– Selv om mamma helst ønsket å ta vare på meg selv, så ble det tidlig klart at hun trengte hjelp med omsorgsjobben. Jeg fikk et besøkshjem på landet allerede før episoden på politistasjonen. Besøkene der skulle bare være avlastning for mamma en gang i måneden, men besøkene ble stadig hyppigere og lengre fordi foreldene mine var ruset. Da jeg var to og et halvt år innså min mor at hun måtte gi slipp på meg, og jeg flyttet inn i besøkshjemmet permanent. Det ble mitt fosterhjem, forteller Stian.
Hang seg fast i benet til fostermor
Stian ble veldig raskt glad i fostermoren sin, men samtidig redd for å miste henne slik han hadde mistet sin mor.
– Det resulterte i at jeg ble usikker bare fostermor gikk ut av fra kjøkkenet til badet. Jeg fulgte etter henne fra rom til rom, og kunne til og med henge meg fast i benet hennes. Hun fikk rett og slett ikke gå i fred. Jeg hadde atferdsproblemer og måtte ha støttekontakt på skolen. Gradvis ble jeg tryggere og tilknytningsproblemene slapp taket, forklarer Stian.
Samvær var skummelt
Han grudde seg så veldig til det påkrevde samværet til foreldrene fire ganger i året, at han kastet opp av nervøsitet både før og etter samværet. Norge er dømt flere ganger i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i løpet av de seneste årene, men samvær er ikke alltid til banets beste. Barnet har en rett til samvær, men ikke en plikt.
– Det kunne ikke ha vært enkelt for fosterforeldrene mine å vite hva de skulle si eller gjøre. Hvor mye de skulle fortelle meg om foreldrene mine, hvordan de skulle håndtere den utagerende oppførselen min og det store behovet jeg hadde for trygghet og tålmodighet. Å være fosterforeldre må være ekstremt krevende. Kanskje den mest komplekse omsorgsjobben i samfunnet, mener Stian som ikke får fullrost fosterforeldrene nok.
Norsk Fosterhjemsforening bistår
Stian får støtte av generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
– Historien til Stian er dessverre ikke uvanlig. Alle er enige om at det er bedre for barn som ikke kan bo hos egne foreldre, å bo i fosterhjem framfor institusjon. Fosterforeldre tar seg av de mest sårbare barna i samfunnet vårt fordi de ønsker å gjøre en forskjell og tilby barna et bedre liv. Svært få er klar over hvor komplekst dette oppdraget er, og mange får for lite informasjon og opplæring når de påtar seg oppdraget. Derfor jobber Norsk Fosterhjem for å sikre trygge og forutsigbare rammer for både voksne og barn i fosterhjem. Fosterhjem er ikke en oppbevaringsplass. Fosterforeldre skal skape en trygg tilknytning til barnet, slik at fosterforeldrene kan bidra med å rette opp en begynnende skjev-utvikling. Dette er et komplekst rehabiliterings- og omsorgsoppdrag. Barn i fosterhjem har dårlig rettssikkerhet, og fosterforeldrene har ikke gode nok rettigheter til å klage på avgjørelser eller stå på for barnet dersom barneverntjenesten, skole eller helseinstanser tar avgjørelser som ikke er til barnets beste, sier Granaas.
Det er hjelp å få!
Norsk Fosterhjemsforening tilbyr fosterhjemmene gratis rådgivning, likepersonaktiviteter, samlinger med andre fosterhjemsfamilier og mye mer.
– Det er systemsvikt i fosterhjemsomsorgen på mange områder. Fosterforeldre får ikke den opplæringen de har krav på i kommunen, og da er det fint å snakke med likepersonene i Norsk Fosterhjemsforening. Når det dukker opp utfordringer, kan man ringe rådgivningstelefonen vår som er betjent av fagpersoner som har jobbet i barnevernet tidligere. De hjelper medlemmene til hvordan de kan bedre samarbeidet med andre instanser rundt barnet. Nettverket med andre fosterfamilier, og å snakke med familier som er i samme situasjon som en selv, er viktig for mange, sier Granaas.
Det er fosterhjemskrise i Norge, og mange barn står i kø for å få et trygt hjem. Norsk Fosterhjemsforening trenger din støtte for å videreutvikle vårt arbeid for de mest sårbare barna i samfunnet.