-Barnevernet endret plutselig fosterhjemsavtalen. De truet med å sende barna på institusjon dersom vi ikke godtok de nye premissene sier fostermor «Eva».
Da deres egne barn flyttet ut av redet, bestemte Eva og ektemannen seg for å gjøre en innsats for barn som trengte et trygt hjem. Etter først å ha vært besøkshjem og beredskapshjem, bestemte de seg for å ta mer ansvar og bli fosterforeldre på heltid. I ti år har to søstre, som nå er 13 og 14 år, bodd hjemme hos dem på heltid. Jentene har blitt en del av familielivet og hverdagen, og gir fosterforeldrene mye glede.
Store omsorgsbehov og 100 % jobb
-Jentene har større omsorgsbehov enn hva barnevernet hadde forespeilet oss. Det viste seg snart at det var vanskelig å være gode nok fosterforeldre med 100 % jobber ved siden av for oss voksne. For eksempel er det helt nødvendig at en av oss alltid er hjemme og til stede før jentene skal på skolen, og når de kommer hjem. De trenger at en av oss blir med til de mange besøkene til BUP og til nødvendige behandlinger, som er ekstra i forhold til hva andre barn trenger. Jentene trenger rett og slett mer omsorg og tilstedeværelse fra oss voksne enn hva barnevernet trodde, forklarer «Eva».
«Hvis man skal klare å være gode fosterforeldre, må man ha forutsigbarhet også når det gjelder familieøkonomi»
Eva
Etter samtale med barnevernet, ble fosterforeldrene enige om at fosterformor skulle være frikjøpt fram til den yngste jenta fylte 18 år. «Eva» søkte arbeidsgiver om permisjon i tre år, og fikk innvilget det. Alt gikk rette veien for de to søstrene som hadde hatt så tøff start på livet. Nå fikk de den tiden, omsorgen, kjærligheten og hjelpen de trengte i et trygt fosterhjem.
Men i mai ombestemte barnevernet seg.
Ny barnevernsleder snudde opp ned på alt
Kommunen fikk ny barnevernsleder, og han bestemte at familien skulle gå ned 250.000 kroner i lønn. Fosterforeldrene klagde på vedtaket til kommunaldirektøren, og de fikk medhold. Men pengene kom allikevel ikke.
-Den nye barnevernslederen kalte oss plutselig inn til møte, uten agenda. Han krevde at vi skulle skrive under på en ny standardkontrakt. Han sa at de anså det som brudd på kontrakten dersom vi ikke undertegnet, og at de ville sende jentene på institusjon dersom vi ikke gjorde som de sa. Vi forklarte at dette ikke ville være til barnas beste. At lærere, behandlere og alle oss andre rundt jentene mente at det beste var om jentene kunne forbli i fosterhjemmet, forteller «Eva».
Hun ble ikke hørt. Ei heller fikk hun noe varsel eller skriftlig vedtak. Derfor tok hun kontakt med Norsk Fosterhjemsforening for å få råd.
Fikk hjelp fra rådgiver i Fosterhjemsforeningen
– Det er vanskelig å snakke om unger og penger i samme setning, og kreve sin rett mot barnevernet. Jeg er medlem i Norsk Fosterhjemsforening, og hadde fått med meg at foreningen nylig hadde vunnet fram med klageretten for oss fosterforeldre. Jeg ringte derfor den Nasjonale Rådgivningstelefonen til foreningen, og der fikk jeg gode råd om hvordan jeg skulle gå fram i saken. Vi fikk også hjelp til de juridiske termene, og skrev en klage til Statsforvalteren og til Barnevernet. Vi klagde først på prosessfeil og at vi ikke hadde fått noe varsel eller vedtak i saken. Statsforalter var enig med oss, og svarte at kommunen måtte fatte vedtak. Da svarte kommunen at de skulle kutte fra 6 G til 4 G for frikjøpet. Vi tok nok en gang kontakt med rådgiveren i Norsk Fosterhjemsforening, og fikk gode råd om hvordan vi skulle henvende oss videre til Statsforalter.
Statsforvalteren ryddet opp
Det tok et par måneder før vi fikk svar Statsforvalteren, med at vi fikk medhold i at kommunen ikke kunne gjøre slik, at prosessen var uryddig og at de ikke hadde gjort en grundig nok gjennomgang av barnets beste. Da måtte barnevernstjenesten gi seg, for de er ikke ankemulighet på det vedtaket fra Statsforvalteren.
– Vi ble godt ivaretatt av Statsforvalter Det er ikke skummelt å snakke med dem for jobben deres er å sikre at alt går riktig for seg, forklarer «Eva».
Ny runde med barnevernet?
Fosterforeldrene var glade for å få juridisk hjelp og medhold. De satte også stor pris på å få annerkjennelse for at behandlingen de fikk i kommunen ikke var korrekt. Men fosterforeldrene er fremdeles bekymret. Fram til september neste år kan nemlig kommunen lage ny grundig prosess, og de står igjen i fare for å miste jentene. Derfor velger fostermor å gjøre dette intervjuet anonymt. Hun er redd for å tape en eventuell neste sak mot barnevernstjenesten.
-Vi er livredde for at barnevernet skal ta jentene fra oss neste år, avslutter «Eva». Hun og ektemannen er klar for å ta opp kampen dersom det blir nødvendig nok en gang, og takker Statsforvalter og Norsk Fosterhjemsforening for hjelpen de har fått så langt.
Få hjelp fra Norsk Fosterhjemsforening
Er du medlem i Norsk Fosterhjemsforening, kan du ringe vår faglige rådgiver på vår Nasjonale Rådgivningstelefonen helt gratis. Rådgivningstelefonen betjenes hver mandag kl. 13-19. Telefon nummer 465 00 847. Som medlem finner du også gode klage-maler inne på våre medlemssider (med login) fosterhjemsforening.no
På vår hjemmeside finner du mange andre hjelpemidler, slik som f.eks. «Sjekkliste for fosterhjemsavtalen» og «Samværsguide».
Hva gjør Statsforvalteren?
Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet og klageinstans for kommunale vedtak. Samt tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene.
God samfunnsinvestering
For hver krone kommunen investerer i fosterhjem, får de 14 kroner tilbake! Institusjon er mye dyrere enn fosterhjem. (Kilde: Menon Economics).