Spørsmål og svar

• Barnevernloven
• Forvaltningsloven
• Fosterhjemsforskriften
• Forskrift om barnets medvirkningsrett
• Saksbehandlingsrundskrivet
• Ny fosterhjemsavtale for kommunale fosterhjem
• Klagerett på avgjørelser iht fosterhjemsavtalen for fosterforeldre i kommunale fosterhjem,  spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem som tilbys av Bufetat / Fosterforeldre får klagerett – Norsk Fosterhjemsforening.
• Veileder om barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem
• Veileder om fosterforeldre og barneverntjenestens ansvar når et barn bor i fosterhjem
• Veileder om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter
• Faglig anbefaling for opplæring av fosterforeldre
• Faglige anbefalinger om økonomiske rammer for fosterhjem
• Fagstøtte for fosterhjemsarbeid | Bufdir
• KS – veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem 2024

Lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.

• Prinsippet om barnets beste
• Hensynet til barnets beste er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp ved alle avgjørelser og handlinger som gjelder barnet.
• Minste inngreps prinsipp
• Barns rett til omsorg og beskyttelse
• Hensyn til forebygging og tidlig innsats
• Hensynet til barnets kulturelle bakgrunn
• Retten til familieliv

Ansvaret for å ivareta barna iht  barnevernsloven er fordelt mellom kommunene og staten, og disse skal samarbeide.

Det kommunale barnevernet

Alle kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Kommunen har førstelinjeansvaret i barnevernssaker.

Kommunestyret har det øverste ansvaret for barnevernstjenestens arbeid.

Barnevernstjenestens oppgaver består i å vurdere bekymringsmeldinger, gjennomføre undersøkelser av barnets omsorgssituasjon, treffe vedtak om hjelpetiltak, forberede saker for barneverns- og helsenemnda der det må treffes tvangsvedtak, iverksette og følge opp tiltak.

Det statlige barnevernet:

BFD- barne-og familie-departementet

BFD er statlig ansvarlig myndighet og leder de statlige barnevernsmyndighetene. Departementet har bl.a ansvar for lov og forskrift og å gjennomføre nødvendige endringer i regelverket mm

Bufdir

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet  er fagdirektoratet under BFD.

Bufdir gir faglige føringer for barnevernet i hele landet, både for kommuner og institusjoner, private og offentlige.

Bufetat

Under Bufdir er fem regionale barnevernsregioner ( Bufetater) som tilbyr fosterhjem og institusjoner og andre tiltak for barn som har behov for plassering utenfor hjemmet. Bufetat har og ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Bufetat skal sikre at tjenestene som tilbys er likeverdige over hele landet.

Statsforvalter

Statsforvalter   skal føre tilsyn etter barnevernsloven, gi kommunene råd og veiledning og behandle klager på vedtak fattet av barnevernstjenesten og Bufetat, samt barnevernsinstitusjoner.

Statens Helsetilsyn

Helsetilsynet har det overordnete faglige ansvar for tilsynet som statsforvalteren gjør på barnevernsområdet.

Barneverns- og Helsenemnda

Tidligere kalt fylkesnemnda, er en uavhengig domstols lignende nemnd som behandler tvangssaker innen barnevern. Saker som behandles er omsorgsovertakelser, samværsrett, tilbakeføringssaker, tvangsplasseringer.

Vedtakene som fattes i nemnda, kan overprøves i domstolene.

Med fosterhjem menes alle  private hjem som ivaretar omsorgen for barnet på grunnlag av vedtak etter barnevernloven, jf barnevernsloven  § 9-1.

Vedtak om fosterhjem kan være frivillige hjelpetiltak, eller vedtak i barneverns og helsenemnda om tvungen omsorgsovertagelse og plassering i fosterhjem.

Det er ulike typer fosterhjem: kommunale fosterhjem,  spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem.

De fleste fosterhjem er ordinære kommunale fosterhjem.  Fosterforeldre inngår da fosterhjemsavtale  med kommunen. Barnevernstjenesten har ansvar for oppfølgingen.

De spesialiserte fosterhjemmene har oppdragsavtale med Bufetat eller Oslo kommune.  Disse fosterhjemmene har som målgruppe barn og unge med et stort og langvarig hjelpebehov. En av fosterforeldrene har oppdrag på fulltid som omsorgsperson.

Beredskapshjem er fosterhjem som er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon.  Barnet bor i beredskapshjemmet til det er avklart om barnet skal tilbakeføres eller flyttes i fosterhjem/ institusjon. Beredskapshjem har avtale med Bufetat eller Oslo kommune hvor den ene voksne har oppdrag på fulltid som omsorgsperson.

For mer informasjon se Bufdir sine sider.

Saksbehandlingsrundskrivet pkt 42. https://bit.ly/3NcLuTE

Prosessen for å bli fosterhjem | Bufdir 

Informasjon om rekruttering av fosterhjem se:
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/fosterhjemsarbeid 

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.

Man må ha god vandel og legge frem uttømmende og utvidet politiattest.

Det er krav om å gjennomføre grunnleggende opplæring, som skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

Jf. barnevernsloven § 9-3, fosterhjemsforskriften, saksbehandlingsrundskrivet pkt 42.3.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barnets behov

Omsorgskommune er den kommunen som har ansvar for barnevernssaken.

Ved valg av fosterhjem plikter barnevernstjenesten alltid å  vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem jf barnevernsloven § 9-4.

Barnets skal få forståelig informasjon og gis anledning til å medvirke ved valg av fosterhjem. Barnets foreldre har rett til å uttale seg om valg av fosterhjem og deres mening skal tas med i barnevernstjenestens vurdering.

Ref fosterhjemsforskriften § 4 og § 5

For at et fosterhjem skal godkjennes må barnevernstjenesten ha undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterhjemmet innfrir kravene og har forutsetning for å ivareta dette konkrete barnets beste.

Ref fosterhjemsforskriften § 6

Se https://www.bufdir.no/fosterhjem/opplaring

Fosterforeldre har taushetsplikt om forhold de får kjennskap til om barnet og barnets familie. Taushetsplikten gjelder også etter at barnet har flyttet fra fosterhjemmet.

Fosterforeldre kan gi opplysninger til barnehage, skole andre offentlige instanser og helsepersonell når det er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne utøve omsorgen for barnet i det daglige. Barnevernstjenesten må avklare hvilke opplysninger om barnet som uten hindre av taushetsplikt kan gis fosterforeldrenes familie og nettverk.

Taushetsplikten innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte. Overtredelse kan straffes. Se Barnevernsloven § 13-1. Fosterhjemsforskriften § 15.

Departementet har uttalt seg om dette i brev til foreningen av 4.12.1996.

Fosterforeldre kan formidle taushetsbelagte opplysninger dersom det kan skje ved at individualiserende kjennetegn utelates. Personsensitiv informasjon kan utveksles så lenge fosterforeldre ikke benytter opplysninger som er egnet til å identifisere vedkommende person som har krav på taushetsplikt. Det forhold at en er fosterhjem for et barn er ikke informasjon undergitt taushetsplikt, og fosterforeldre kan føre anonyme drøftelser og utveksle generelle erfaringer.

Gjennom medlemskap i foreningen får du en rekke fordeler som vil støtte deg i din rolle som fosterhjem.

Mange barneverntjenester betaler medlemskap i foreningen første året.

Ved å bli medlem støtter du også arbeidet med å få bedre rettsikkerhet for barn i fosterhjem og fosterfamilien, og rekruttering av fosterhjem som kan ivareta barns behov.

Omsorgskommunen er den kommunen som har fremmet barnevernssaken for barneverns- og helsenemnda og som er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging av vedtaket. Det er også denne som skriver fosterhjemsavtale med fosterforeldrene.

I en del tilfeller bor fosterhjemmet i en annen kommune enn omsorgskommunen. Fosterhjemskommunen er den kommunen der fosterhjemmet ligger.

Barn kan flyttes til fosterhjem på basis av vedtak om et frivillig hjelpetiltak, eller som  vedtak om en tvungen omsorgsovertagelse. Det er barneverns- og helsenemnda som fatter tvangsvedtak, på basis av begjæring fra barnevernstjenesten.

Der omsorgen for barnet er overtatt av barnevernstjenesten ved vedtak i nemnda, utfører fosterforeldre omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Der det foreligger plassering i fosterhjem basert på frivillig hjelpetiltak, utfører fosterforeldre omsorgen på vegne av barnets foreldre.

Vilkår for at barneverns – og helsenemnda kan vedta omsorgsovertagelse slik at  barnet flyttes ut av foreldrehjemmet, går frem av barnevernsloven § 5-1.

Se  https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97/§5-1 

Omsorgsovertagelse kan bare vedtas dersom det er nødvendig ut fra barnets situasjon, og ikke mindre inngripende tiltak kan skape tilfredsstillende forhold for barnet  i de tilfeller som  § 5 -1 viser til.

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertagelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor skal gi barnet omsorg på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammer som barnevernstjenesten setter

Jf barnevernsloven § 5-4.

Hvem som er part i en barnevernssak er, for andre enn barnet,   ikke direkte regulert i barnevernsloven, men må vurderes etter forvaltningsloven.

Part i en barnevernssak er den eller de personene som en avgjørelse «retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder» jf forvaltningslovens § 2 e). Hvem som er å anse som part må vurderes helt konkret i den enkelte sak. Det sentrale spørsmålet er om vedkommende har tilstrekkelig tilknytning til barnet. Det vil være barnets foreldre og evt barnet selv, om det er gammelt nok, som er part og da har partsrettigheter.  I forhold til foreldre som ikke bor fast sammen med barnet, må partsstatus avgjøres etter en konkret vurdering i forhold til hva saken gjelder.

Se saksbehandlingsrundskrivet til Bufdir pkt 6.1.

Etter dagens lov kan barnet  opptre som part i en barnevernssak når barnet  er 15 år og forstår hva saken gjelder, jf barnevernsloven§ 12-3. Barneverns- og  helsenemnda kan etter en individuell vurdering innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i sak for nemnda, dersom hensynet til barnet tilsier det. Det må vurderes konkret.

Merk:
Regjeringen har fremmet lovforslag om å senke alder for når barnet får egne partsrettigheter til 12 år. Stortinget vil ta stilling til forslaget vår 2025.

Barn som ikke har selvstendige partsrettigheter, har rett til å bli hørt og uttale seg før det tas avgjørelser jf barnevernsloven§ 1-4.

Dersom man er part, har man en rekke viktige prosessuelle rettigheter; Rett til dokumentinnsyn, rett til å redegjøre for sitt syn i saken, krav til begrunnelse for et vedtak, rett til å klage på et vedtak, rett til å delta i forhandlingsmøte, rett til å avgi forklaring og føre vitner. Rett til advokat og fri sakførsel for barneverns- og helsenemnda.

Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part i barnevernssaker.  De kan anses som part iht forvaltningslovens § 2 e) etter en konkret vurdering, men  det skal etter barnevernlovens forarbeider mye til.

Fosterforeldre har  i  dag svake prosessuelle rettigheter i barnevernssaken.   Selv om det har utviklet seg  et etablert familieliv i fosterfamilien med krav på vern iht EMK art 8, har fosterforeldre kun en uttalerett i saker om tilbakeføring. At fosterforeldre har så svake prosessuelle rettigheter til å ivareta retten til familieliv for barnet i fosterfamilien er kritisert av professor Kirsten Sandberg i boken barnevernsrett 2021 kap 11. Sandberg viser til at der det foreligger et etablert familieliv mellom fosterforeldre og barn etter EMK art 8 har man iht EMDs praksis krav på visse prosessuelle rettigheter for å forsvare denne rettigheten.

Fosterforeldre har lite prosessuelle rettigheter i barnevernssaken.

Vedtak om å flytte barnet ut av fosterhjemmet til et annet fosterhjem/ institusjon:

Ved vedtak om å flytte barnet til et annet fosterhjem eller institusjon har fosterforeldre en uttalerett. De har imidlertid ikke innsynsrett i saken og kan ikke uttale seg på et informert grunnlag, eller korrigere uriktigheter i saksgrunnlaget.

Fosterforeldre kan gis en rett til å påklage et vedtak om flytting ut av fosterhjemmet, om de anses å ha rettslig klageinteresse iht forvaltningsloven § 28.   Det er barneverns – og helsenemnda som vurderer om fosterforeldrene skal kunne klage på vedtaket ut fra en individuell vurdering Jf barnevernsloven  § 9-8.

Merk:
Regjeringen har nå fremmet lovforslag om at fosterforeldre skal få en ubetinget klagerett i saker om flytting av barnet til et annet fosterhjem eller institusjon.

Vedtak om tilbakeføring

Ved tilbakeføring har fosterforeldre en uttalerett før vedtak treffes. De har ikke partsrettigheter i sak om tilbakeføring selv om det er et etablert familieliv mellom barn og fosterfamilie jf Høyesteretts avgjørelse i sak  2022 – 729 A.

Samvær

Ved avgjørelser om samvær mellom barn og dets foreldre har fosterforeldre som hovedregel  ingen prosessuelle rettigheter. Bare helt unntaksvis kan det forekomme at fosterforeldre bør ses på som parter etter en konkret vurdering.
Ref saksbehandlingsrundskrivet til Bufdir pkt 6.5.

Dette til tross for at avgjørelser om samvær ofte involverer fosterforeldre i stor grad. Fosterforeldre har ikke innsynsrett i barnevernssakens dokumenter. De har ikke rett til å delta i forhandlinger i nemnd eller domstol.

Samvær etter at barnet har flyttet fra fosterhjemmet

Fosterforeldre kan etter en konkret vurdering ha rett til å fremme krav om samværsrett for barneverns – og helsenemnda.

Se saksbehandlingsrundskrivet til Bufdir pkt 6.5.

Barns rett til medvirkning i egen sak er en fundamental menneskerettighet og sentralt hensyn i norsk rett.  Jf Barnekonvensjonen art 12 nr. 1 og Grunnloven § 104, barnevernloven § 1-4 og forskrift om barns medvirkning.

Alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger har rett til å medvirke, og i alle forhold som gjelder barnet etter barnevernsloven.

Det er rett til å medvirke, men ikke en plikt. Barnet har rett til å uttale seg uavhengig av foreldres samtykke og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd.

Det er kommet en ny mal for fosterhjemsavtale som er utarbeidet av Departement og Bufdir. Denne er vesentlig kortere enn tidligere avtale-mal.

Ny avtalemal skal lastes ned fra Bufdir sin nettside, som har mye informasjon om den nye avtalen mm  se lenke: Fosterhjemsavtale | Bufdir

Det er flere vedlegg som skal ligge ved avtalen:

• Vedtak om økonomiske godtgjøring til fosterforeldre
• Vedtak om oppfølging av fosterforeldre
•  Fullmakt til fosterforeldre
• Plan for oppfølging av fosterfamilien
• Samværsplan

For mer informasjon se lenke: Fosterhjemsavtale | Bufdir

• Se veileder fosterforeldrenes og barnevernstjenestens ansvar når et barn bor i fosterhjem

Denne veilederen er viktig og forklarer en rekke forhold tilknyttet fosterhjemsavtalen og fosterhjemsforholdet fra inngåelse av fosterhjemsavtalen, endringer underveis, klageadgang, dekning av ekstrautgifter mm.

• Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Se Veileder barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem  – Bufdir 2024 . Denne veilederen er viktig og inneholder faglige anbefalinger om hvordan barnevernstjenesten kan følge opp barnet, foreldrene og fosterfamilien.

Veileder om s oppfølging av barn i fosterhjem

Formålet med ny oppdatert avtalemal har  primært vært av organisatorisk art: Å tilpasse denne til endring i  lov og forskrift samt retningslinjer og faglige anbefalinger. Som følge av at en rekke bestemmelser fra fosterhjemsavtalen nå er tatt inn i forskrift og offentlig regelverk   har avtalemalen  blitt vesentlig mer kortfattet enn tidligere.

Nei, det har ikke vært mål å styrke fosterforeldres rettslige stilling ved endring av fosterhjemsavtalen. Endring har primært vært av organisatorisk art.

Foreningens sjekkliste med angivelse av en rekke rettigheter  fosterforeldre bør sikre å få inn i avtalen med barnevernstjenesten  er derfor fortsatt like viktig.

Se Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Her skal det gå frem hvilke handlinger fosterforeldre kan gjøre på vegne av barnevernstjenesten i forbindelse med den daglige omsorgen for barnet.

Fullmakten angir også hvilken utvidet beslutningsmyndighet barnevernstjenesten kan delegere til fosterforeldrene etter en konkret vurdering.

Ja, av fosterhjemsforskriften går det frem at man skal benytte mal for fosterhjemsavtale.

Ja, den skal benyttes så langt den passer.

Det er mange rettigheter fosterforeldre må sikre seg gjennom avtale, og som fosterforeldre ellers ikke kan gjøre krav på, da disse rettighetene ikke er lovhjemlede rettigheter fosterforeldre kan gjøre krav på. Siden fosterforeldre ikke er å anse som arbeidstaker, men kun frilanser, faller fosterforeldre utenfor lover som skal sikre arbeidstakere rettigheter. Sjekklisten lister derfor opp mange viktige rettigheter. Det er derfor anbefalt å ta med disse i forhandlingsmøtet med barnevernstjenesten før barnet er plassert

Last ned sjekklisten her:  Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Ja, visse avgjørelser barnevernstjenesten treffer mht ytelser til fosterhjemmet er nå å anse som offentlige enkeltvedtak med klageadgang til Statsforvalter.

Se mer informasjon på Barne- og Familiedepartementet her.

Avgjørelser om  økonomisk godtgjøring til fosterforeldre, utgiftsdekning  og oppfølging av fosterforeldre, inkludert frikjøp og avlastning er offentlige vedtak som fosterforeldre kan klage på, dersom de er uenige i vedtaket.

Se mer informasjon på Barne- og Familiedepartementet her.

I  informasjonsskriv fra departementet forklares hvilke avgjørelser fosterforeldre kan klage på. Informasjonsskrivet ser du her:  Se mer informasjon på Barne- og Familiedepartementet her.

Norsk Fosterhjemsforening er av den oppfatning at flere avgjørelser kan påklages enn de som er eksplisitt opplistet i skrivet, så fremt avgjørelsen er å anse som enkeltvedtak iht forvaltningslovens § 2.

Foreningen anser for eksempel at også barnevernstjenestens oppsigelse av fosterhjemsavtalen er å anse som enkeltvedtak og derfor bør  kunne påklages til Statsforvalter.

Merk i tilfeller hvor barnevernstjenesten vedtar at fosterbarnet skal flyttes ut av fosterhjemmet til en annen omsorgsbase ( fosterhjem eller barneverninstitusjon)  og fosterforeldre er uenig i at dette er best for barnet, kan fosterforeldre klage til Barneverns- og helsenemnda på selve vedtaket om flytting, se nærmere pkt 10 .

Det er Statsforvalter som er klageinstans for vedtak barnevernstjenesten treffer som gjelder avgjørelser iht fosterhjemsavtalen.

Det er  forvaltningsloven som angir hvordan man skal gå frem.

Det gjelder en klagefrist på 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til fosterforelderen.  Fosterforelderen skal lage en skriftlig klage til barnevernstjenesten og begrunne hvorfor man klager på avgjørelsen. Dersom barnevernstjenesten ikke gir medhold i saken, skal barnevernstjenesten  sende saken videre til statsforvalter for behandling. Statsforvalter skal forsikre seg om at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Alle sider av saken kan tas opp til vurdering og også nye omstendigheter i saken. Dersom vilkår for å ta saken til behandling ikke foreligger, for eksempel at klagefristen er oversittet, kan saken avvises.

Dersom fosterforeldre er uenig i avgjørelser statsforvalter treffer i klagesak, kan de bringe vedtak fra Statsforvalter inn for  Sivilombudsmannen.

Klage til Sivilombudet – Sivilombudet

Nei, klagebehandlingen er gratis.

Ja på visse vilkår kan man det, om man får medhold i klagen.

Det går frem av forvaltningsloven § 36 at når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldtes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll eller andre særlige forhold taler mot det.

https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§36

Det er en oppsigelsesfrist på tre måneder jf avtalemalen pkt 5.1 og 5.2. Oppsigelsen skal være skriftlig.

Fosterhjemsavtale | Bufdir

Fosterforeldrene skal så langt det er mulig la barnet bo hos seg til det er funnet et annet bosted for barnet.

Fosterhjemmet skal motta grunnstøtte og kompensasjon ved avtalt frikjøp i oppsigelsestiden. Men dersom fosterforeldre krever at barnet skal flytte før oppsigelsestidens utløp og dette ikke skyldes forhold knyttet til barnet, stanser all fosterhjemsgodtgjøring i det barnet flytter ut.

All utgiftsdekning opphører fra dagen barnet flytter ut, men unntak av utgifter til løpende betalingsavtaler med oppsigelsesfrist. Den av partene som sier opp avtalen har ansvar for at eventuelle løpende avtaler sies opp. Se avtalens pkt  5.3.

Se Fosterhjemsavtale | Bufdir

Av fosterhjemsavtalens pkt 4 går det frem at fosterforeldre skal motta fosterhjemsgodtgjøring og denne skal bestå av grunnstøtte og utgiftsdekning. Godtgjøringen skal utbetales hver måned. Barnevernstjenesten skal treffe vedtak om godtgjøringen som skal ligge som vedlegg til avtalen. Merk at størrelsen av godtgjøringen er noe fosterforeldre og barneverntjeneste kan avtale ved inngåelse av fosterhjemsavtalen. Barnevernstjenestens vedtak om oppfølging av fosterforeldrene, inkludert kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste( frikjøp) og avlastning skal følge som vedlegg til avtalen.

Bufdir har utarbeidet en faglig anbefaling om  standardiserte økonomiske rammebetingelser:

Bufdir anbefaler en modell som består av:

• En fast grunnstøtte, utgiftsdekning og barnetrygd
• Standardiserte perioder med frikjøp den første perioden etter at barnet har flyttet inn.
• Kriterier for frikjøp utover den første perioden.

Se egen veileder fra Bufdir.

Satser som legges til grunn for grunnstøtte og standard utgiftsdekning går frem av vedlegget KS veiledende satser, og oppreguleres årlig se

• KS – veiledende satser for fosterhjem  og besøkshjem

Det går frem av Bufdir sin veileder at tidligere inntekt anbefales dekkes med veiledende tak på inntil 6 G, men høyere kompensasjon kan og vurderes. Det legges opp til at grunnstøtte skal utbetales i tillegg til lønnskompensasjon.

Merk : foreningen anbefaler at størrelse på lønnskompensasjon bør fosterforelderen avtale særskilt i forbindelse med inngåelse av fosterhjemsavtalen.

Dette må i tilfelle i dag avtales særskilt med barnevernstjenesten. Foreningen har tatt det inn i sjekklisten over punkter fosterforeldre bør ta med seg inn som krav ved inngåelse av fosterhjemsavtalen se Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Merk:
Merk at regjeringen har fremmet et lovforslag som skal sikre frikjøpte fosterforeldre dekning av tap av tjenestepensjon. Det planlegges vedtatt vår 2025. Merk at det ikke innføres en egen type pensjonsordning, men det er utbetaling av et beløp fosterforeldre kan bruke som kompensasjon for tap av tjenestepensjon

I pkt 9 i fosterhjemsavtalen i vedlegget «veileder om  fosterforeldres og barnevernstjenestens ansvar», pkt 5.1 går det frem at  fosterforeldre har anledning til å spare til pensjon etter innskuddspensjonsloven, og at inntil 7 prosent av inntekt mellom 1 og 12G kan settes av i slike private pensjonsordninger.

Se veileder om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Foreningen har fått tilbakemelding  fra ulikt hold på at  innskuddspensjons loven ikke er anvendelig for fosterforeldre som frilansere, og har tatt forholdet opp med myndighetene ( november 24) .

For statlige familiehjem og beredskapshjem er det en egen lov om tjenestepensjon som gir rett til pensjonsordning iht lovens betingelser. Det gjelder imidlertid  ikke tilsvarende for kommunale fosterhjem.

Som følge av de nye reglene om klageadgang på avgjørelser barnevernstjenesten treffer, kan du nå klage til statsforvalter på barnevernstjenestens avgjørelser du er uenig i – se Informasjonsskriv (regjeringen.no).

Nei, det er forutsatt at grunnstøtte skal utbetales i tillegg til kompensasjon for arbeidsinntekt ved frikjøp. Dette bør man avtale uttrykkelig ved inngåelse av fosterhjemsavtalen.

Fra 1.1. 2022 gjelder fosterhjemsstrategien (statlig kunnskapsbasert anbefaling på fosterhjemsfeltet) hvor staten anbefaler kommunene i pkt 4.3.1 at fosterforeldre alltid bør motta grunnstøtten, også om en eller begge av fosterforeldrene er helt eller delvis frikjøpt fra ordinært arbeid.

Se Bufdir sin veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem med faglige anbefalinger om oppfølging av barnet, foreldrene og fosterfamilien:

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen  har ansvar for å følge opp det enkelte barnet  i fosterhjemmet. Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet og plikter å sikre at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse.

Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov.

Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt dersom barnets situasjon tilsier det. Barnet skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten som aktivt skal arbeide med å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet og ha kunnskap om barnets sak. Det må og sikres tett kontakt med fosterhjemmet og samarbeide med andre instanser og aktører. Det skal systematisk og regelmessig vurderes om det er nødvendig å endre tiltaket jf Barnevernsloven § 8-3

Hvordan skal barnevernstjenesten følge opp foreldrene?

Barnevernstjenesten må aktivt arbeide for å styrke foreldrenes omsorgsevne, og følge med på foreldrenes situasjon og tilby veiledning og oppfølging. Det skal systematisk og regelmessig .

Omsorgskommunen har ansvar for all veiledning av fosterhjemmet og all annen hjelp og støtte til hjemmet som er nødvendig og hensiktsmessig for å ivareta fosterbarnet. Det innebærer råd og veiledning også praktisk støtte, økonomisk støtte og ulike former for tilrettelegging. Oppfølgingen skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov og jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler.

Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien, som bør inneholde oversikt over oppfølgingsbesøk, øvrig kontakt, evt forsterkningstiltak  og gjennomføring av samvær.

Omsorgskommunen plikter også følge opp fosterforeldrenes egne barn. Barnevernstjenestens oppfølging gjelder også  råd, veiledning og støtte mht  fosterforeldrenes egne barn.

https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/oppfolging-fosterhjem

Barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre også etter en omsorgsovertagelse. Dette følger av retten til familieliv, som er en sentral menneskerettighet. Det er et klart utgangspunkt at det er best for barn å vokse opp i sin egen familie . Etter en omsorgsovertagelse er det derfor en målsetning at barn og foreldre skal kunne gjenforenes. Samvær er viktig og skal bidra til å fremme målsettingen om gjenforening.

De aller fleste barn som bor i fosterhjem skal ha samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer i livet sitt

Regler om samvær og kontakt står i barnevernsloven kap 5.I følge barnevernsloven § 5-1 har barn og foreldre rett til samvær og kontakt med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt.

Nemndas vedtak skal baseres på en konkret vurdering hvor det blant annet tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.  Samvær skal være til barnets beste.

Samværets omfang må fastsettes  slik at det best mulig ivareta målet om at barnet skal tilbakeføres så snart forholdene tillater det, hvilket stiller krav til antall samvær og kvalitet.

Dette innebærer at familiebåndene må opprettholdes og bare kan brytes helt unntaksvis.  Samvær anses å ha en egenverdi for barnet uavhengig av utsikt til tilbakeføring, men det må ikke utsette barnet for urimelig belastning. Normen er hensynet til hva som er best for barnet, ikke hva barnet kan tåle. Foreldrene kan ikke kreve tiltak som vil skade barnets helse og utvikling.

Ja, av barnevernsloven § 7-2 går det frem at  bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda fastsette at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort.

Etter en konkret vurdering kan samværet begrenses ut fra barnets behov for stabilitet og kontinuitet i omsorgssituasjonen eller ut fra foreldrenes manglende samværskompetanse. Der barn er i stand til å danne seg egne meninger er barnets mening et sentralt moment i fastsetting av barnets beste.

Kritikken EMD har hatt mot Norge har blant annet vært at man etter en omsorgsovertagelse  for tidlig har konkludert med at omsorgsovertagelsen ble varig, og dermed har gjort for lite til å tilrettelegge for mulighet for  gjenforening gjennom tilstrekkelig med samvær. Samvær har skjedd skjematisk uten noen individuell konkret vurdering. Avgjørelsene har ikke vært godt begrunnet og dokumentert.

Barneverns og helsenemnda fastsetter samvær etter en konkret vurdering i forbindelse med vedtak om omsorgsovertagelse.

Momenter det skal tas hensyn til er barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene seg i mellom. Samvær skal alltid være til barnets beste. Bare der det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samvær skal begrenses sterkt eller falle helt bort.

Vedtak kan påklages til tingretten.

Ja, også andre som har ivaretatt omsorgen for barnet før omsorgsovertagelsen kan kreve at nemnda avgjør deres rett til samvær med barnet.

Andre som  barnet har en nær tilknytning , f.eks tidligere fosterforeldre ,til, kan be om at barneverns- og helsenemnda fastsetter samvær dersom en eller begge foreldrene er døde, eller barnet ikke skal ha samvær med sine foreldre eller svært begrenset samvær.

Det må ha gått 18 måneder etter at endelig rettskraftig avgjørelse har avgjort samvær, før ny sak kan reises for nemnda av foreldre eller barnet selv om det har egne partsrettigheter. Sak kan reises før dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller partenes situasjon av betydning for samværspørsmålet.

Ja, barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak. Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg og vurdere om det er behov for å endre samværet.

Etter EMK art 8 er det en rett til samvær mellom barnet og andre som barnet har et etablert familieliv med og utviklet nære personlige bånd til. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Denne skal baseres på en konkret vurdering av barnets behov.

Denne planen regnes ikke som et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.

Barnevernstjenesten skal inkludere barnet, foreldrene og evt andre som er tilkjent samvær og disse har rett til å medvirke i utforming av planen mht omfang og innhold. Det er også viktig for barnet at fosterforeldrene gis anledning til å uttale seg om samværsplanen selv om de ikke er parter i samværssaken.

Fosterforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Fosterforeldrene skal også samarbeide med tjenesteytere som skal bistå barnet og fosterforeldrene. Barnevernstjenesten skal bistå fosterforeldrene i slikt samarbeid.

Gjennomføringen av samværet (hvilke dager samværet skal skje, hyppighet, tid og sted og eventuelt andre kriterier for samværet) berører fosterfamilien i stor grad, og bør derfor være tema i planen for oppfølging av fosterfamilien.

Dersom barnevernstjenesten vurderer å øke samværet eller andre vesentlige endringer i samværet barnet skal ha med foreldre eller andre, skal barnevernstjenesten ikke gjøre det uten at spørsmålet er drøftet med barnet og fosterforeldrene. Dette følger av barnevernstjenestens ansvar for forsvarlig saksbehandling, tjenester og tiltak, jf. barnevernsloven § 1-7, og av ansvaret for å følge opp barnet og fosterfamilien, jf. barnevernsloven kapittel 8 og § 9-6.

Det er en samarbeidsmetode for fosterforeldre, foreldre og barnevernstjenesten med mål om å få til et godt samarbeid til beste for barnet

Se Brobyggerprogrammet | Norsk Fosterhjemsforening

Se Barnevernsloven  kap. 7

Samvær – kunnskapsbasert retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse

https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/samvar__retningslinje_for_vurdering_av_samvarsordning_ved_omsorgsovertakelse

Et barn som bor i fosterhjem skal få forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og det skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Barnet skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig ut fra formålet med plasseringen og fosterforeldrenes ansvar for å gi barnet forsvarlig omsorg. Barnets alder og modenhet skal tillegges vekt ved denne vurderingen.

Fosterforeldre har ikke noen større eller mindre adgang til grensesetting enn foreldre.

ref barnevernsloven § 9-2. jf saksbehandlingsrundskrivet pkt 42.2.

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter barnevernloven. Dette gjelder også barn i førskolealder.

Barn skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for meningene sine. Barnet skal bli lyttet til og barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barnets rett til å medvirke innebærer ikke at barnet bestemmer, og barnet har ikke en plikt til å medvirke. Barnet skal informeres om rettigheten og gis mulighet til å medvirke, men det er opp til barnet om det ønsker å uttale seg. Det skal så langt det er mulig tilrettelegges slik at barnet opplever det trygt å uttale seg.

Barnets egen mening er et sentralt punkt i vurderingen av barnets beste.

Et barn har rett til å ha med seg en tillitsperson i  møter med barnevernet. Dette er gjerne en person som barnet har særlig tillit til. Det stilles ingen formelle krav til tillitspersonen utover at denne må være over 18 år og ikke ha interesser i konflikt med barnets.

Se forskrift om barnets medvirkning

https://lovdata.no/forskrift/2023-10-12-1631

Jf barnevernsloven § 9-2 , se Veileder om fosterforeldre og barnevernstjenestens ansvar når et barn bor i fosterhjem

Hvert barn i fosterhjem skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten, som skal arbeide aktivt for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet og ha kunnskap om barnets sak. Barnevernstjenestens oppfølging av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov og ta utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for oppfølging av barnet.

Det er laget en egen klageportal som skal gjøre det lett å klage til statsforvalter for barn og unge spesielt, men også for voksne.  Se lenke: Klage til Statsforvalteren. 

På siden til Statsforvalteren.no heter det:

«Barn og ungdom som har kontakt med barnevernet, har rett til å klage. Du kan si din mening om det barnevernet gjør, sånn at det kan bli bedre. Det gjelder uansett om du bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Du kan klage på alt du mener ikke er riktig. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør jobben sin, og en av de viktigste oppgavene våre er å følge med på at barnevernet følger lover og regler. Derfor kan du klage til oss!»

Tilsynsordningen er en kontroll av fosterhjemsplasseringen og skal bidra til å ivareta rettssikkerheten for fosterbarnet og se til at barnet får god omsorg og at forutsetningene som ble lagt til grunn ved plassering blir fulgt opp. Tilsynspersonen skal få frem om barnet har det bra, og dersom det ikke har det, videreformidle dette til barnevernstjenesten. Det føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem frem til barnet fyller 18 år.

Fosterhjemskommunen har ansvaret.

Tilsynspersonen skal ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barnevernstjenesten og fosterforeldre. Man skal forsøke å finne tilsynsperson som har samme kulturelle og språklige tilhørighet som barnet, evt slik kompetanse, med mindre hensynet til barnet taler mot det.

Tilsynspersonen skal ha tilgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig og skal ta kontakt med barnet. Minimum 4 ganger i året i form av stedlig besøk. Tilsynspersonen skal legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er til stede. Barnet skal gis informasjon om videre oppfølging og hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet.

Tilsynspersonen skal utarbeide rapport fra hvert tilsyn som skal gi vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet og grunnlag for evt oppfølgingstiltak.

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Fosterforeldre er i enkelte bestemmelser i lovverket likestilt med barnets egne foreldre mht sosiale rettigheter. Dette forklares nærmere i vedlegget fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter.

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Det betyr at der fosterforeldre er i ordinært arbeid utenfor hjemmet som er omfattet av arbeidsmiljøloven, vil oppdraget som fosterforelder gi dem visse permisjonsrettigheter.

Ja, er barnet under 15 år har fosterforeldrene rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med at omsorgen overtas jf arbeidsmiljøloven § 12-3 2)

På samme vilkår har fosterforeldre også rett til foreldrepermisjon fra sitt ordinære arbeid i til sammen inntil tre år ( arbeidsmiljøloven § 12 -5 (4) ). Permisjonen er ulønnet, men hvis barnevernstjenesten krever eller ønsker at en av fosterforeldrene skal være hjemmeværende vil denne som regel få lønnskompensasjon ( forhøyet grunnstøtte)  etter avtale med barnevernstjenesten.  Se pkt 2.1. permisjonsrettigheter i vedlegget:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Ja, fosterforeldre som er i ordinært arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget har rett til redusert arbeidstid fra sitt ordinære arbeid etter vilkår iht arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Se nærmere pkt 2.2. rett til redusert arbeidstid i vedlegget:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Hvis fosterbarnet blir sykt har fosterforeldre rett til permisjon fra sitt ordinære arbeid jf arbeidsmiljøloven § 12-9. se pkt 2.3. i vedlegget:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Merk arbeidsmiljøloven pkt 12-9 pkt (3) som utvider permisjonsrettigheten dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne og det derfor er markert økning av risiko for fravær fra arbeid.

Ja, fosterforeldre har krav på barnetrygd iht barnetrygdloven § 2. Barnetrygden skal utbetales til fosterforeldrene og gå til løpende underhold av barnet. Er du alene om omsorgen for barnet kan du søke om utvidet barnetrygd. Jf pkt 3.3. i veilederen:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Nei, det gis ikke kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem, jf kontantstøtteloven § 6)

Jf pkt 3.3. i veilederen:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Fosterforeldre har krav på hjelpestønad dersom barnet har krav på særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, jf folketrygdloven §  6-4 . Stønaden kommer i tillegg til grunnstøtten også når fosterhjemmet er forsterket.  Se pkt 3.9. i veilederen  Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

NB: det forutsettes at kommunen ikke reduserer sin lønnsgodtgjørelse til fosterforeldre i de tilfellene der det også utbetales hjelpestønad etter folketrygdloven.  Se pkt 3.9. annet ledd i veilederen

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Fosterforeldre har rett på omsorgspenger dersom de er borte fra sitt ordinære arbeid på grunn av barns eller barnepassers sykdom iht vilkår i  folketrygdloven § 9-5 annet ledd.

Merk at enkelte fosterforeldre melder fra om at de får avkortning i sykepenger i arbeidsforholdet utenfor hjemmet som følge av at de er fosterforeldre og mottar arbeidsgodtgjøring. Foreningen har tatt dette forholdet opp med myndighetene.

Fosterforeldre som er på uføreytelse, opplever også avkortning i uføreytelse som følge av at de mottar grunnstøtte som fosterforelder. Myndighetene arbeider med å løse denne problemstillingen, men er fortsatt ikke i mål ( per nov 24)

Rettslig sett anses ikke en fosterforelder som påtar seg et kommunalt fosterhjemsoppdrag å være «arbeidstaker» iht ulike lover som folketrygdlov og arbeidsmiljølov, ferielov mm. Man anses som frilanser, og rettigheter som arbeidstakere automatisk har, må man som frilanser spesielt avtale med  oppdragsgiver.

Siden fosterforeldre ikke er å anse som arbeidstakere etter folketrygdloven får de først rett til sykepenger fra 17. dag ved sykdom. De omfattes ikke av reglene for yrkesskade og yrkessykdom.

Se veileder til  fosterhjemsavtalen Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Er man arbeidstaker iht arbeidsmiljøloven får man en rekke rettigheter og verneordninger som man ikke automatisk  får når man er frilanser.

Fosterforeldre som jobber for barnevernstjenesten som frilanser og ikke har arbeidstaker status, har få rettigheter med mindre det avtales særskilt. Det er derfor viktig å benytte foreningens utarbeidete sjekkliste for å sikre rettigheter i avtalen man inngår med barnevernstjenesten når man inngår fosterhjemsavtale.

Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Med mindre det avtales særskilt i avtale med barnevernstjenesten, har ikke fosterforeldre som jobber helt eller delvis i fosterhjemmet for omsorgen for barnet, noe krav på tjenestepensjon. Merk:  regjeringen har nå fremmet lovforslag om at frikjøpte fosterforeldre skal få rett til kompensasjon for tjenestepensjon.

Regjeringen forslår ikke noen spesiell pensjonsordning, men at fosterforeldre får utbetalt et beløp som skal gå til tjenestepensjon.

Nei, fosterforeldre anses ikke som arbeidstakere rettslig sett, og har ikke rett til

feriepenger etter ferieloven, heller ikke om de mottar godtgjøring som forsterket fosterhjem. Derimot mottar fosterforeldre arbeidsgodtgjøring i 12 måneder i året, mens en ordinær arbeidstaker får lønn i 11 måneder i tillegg til feriepenger.

Det kan dessuten  inngås avtale om at barneverntjenenesten skal  betale avlastning eller ferieopphold for barnet, slik at fosterforeldrene kan ha ferie og reise bort alene. Arbeidsgodtgjøringen faller ikke bort under slike forhold, og fosterforeldrene mottar da indirekte ytelser som kan sammenliknes med feriepenger.

Dette går frem av veilederen i dens pkt 4:

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Punkt om feriepenger  er tatt inn i foreningens sjekkliste for fosterforeldre ved inngåelse av fosterhjemsavtalen – se lenken: Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Nei man har ikke rett til foreldrepenger når man blir fosterforelder. Fosterforeldre som venter eget barn vil derimot opptjene rett til foreldrepenger også av grunnstøtten som fosterforelder. Det er den som får utbetalt grunnstøtten som opptjener rettigheten. Det er et vilkår for utbetaling av foredrepenger at grunnstøtten overføres til den andre fosterforelderen eller at foreldrepenger graderes. Dersom grunnstøtten overføres til den andre fosterforelderen, må det vurderes om denne har mulighet til å gi reell omsorg for barnet som bor i fosterhjemmet – se pkt 3.7 i veilederen:  Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Nei, fosterhjemsgodtgjøring gir opptjening til rett til sykepenger, men først utbetaling  fra 17. dag fordi man er frilanser og ikke arbeidstaker. Det kan tegnes forsikring slik at utbetaling gjelder fra 1. sykedag. Se punkt 3.4. i veilederen fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Av veilederen går frem at en eventuell slik forsikring bør dekkes av barnevernstjenesten.

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Merk  dette  punktet er tatt inn i foreningens sjekkliste for fosterforeldre ved inngåelse av fosterhjemsavtalen – se punkt 3.4. i  lenken: Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Merk at enkelte fosterforeldre melder fra om at de får avkortning i sykepenger i arbeidsforholdet utenfor hjemmet som følge av at de er fosterforeldre og mottar arbeidsgodtgjøring. Foreningen har tatt dette forholdet opp med myndighetene.

Merk  dette  punktet er tatt inn i foreningens sjekkliste for fosterforeldre ved inngåelse av fosterhjemsavtalen – se punkt 3.4. i  lenken: Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening. :

I veilederens pkt 3.4.  går det frem mht sykepenger:

«Sykepenger ytes med utgangspunkt i at inntekten i det arbeidet en er sykmeldt fra har bortfalt. Rett til sykepenger forutsetter blant annet at inntektstapet tilsvarer minst 20 prosent av den totale inntekten. Personen som innfrir dette kravet og mottar sykepenger fra sitt hovedarbeidsforhold samtidig som de er fosterforeldre, får ikke avkortning av sykepengene på grunn av fosterhjemsgodtgjøringen. Et fosterhjemsoppdrag kan imidlertid føre til at personen ikke innfrir inngangsvilkåret om at inntektsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent av den totale inntekten. Samlet sykepengegrunnlag kan ikke utgjøre mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og sykepengene kan begrenses som følge av dette.

Det er gitt egne bestemmelser i folketrygdloven § 8-40, § 8-42 og § 8-43 om sykepengerettigheter for personer med «kombinerte inntekter» (status som frilanser i kombinasjon med henholdsvis status som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende).»

Se:
Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter (bufdir.no)

Frikjøp av fosterforeldre utsetter fosterforeldre for mange usikkerhetsmomenter. Bla om man tar permisjon fra sin jobb utenfor hjemmet for å være frikjøpt i en periode, kan man risikere å gå glipp av AFP ordninger i arbeidsforholdet utenfor hjemmet. Det er viktig å nøye avklare hvilke konsekvenser det kan medføre.

Fosterforeldre kan også oppleve at de etter flere års permisjon har brukt opp sine permisjonsrettigheter og står uten jobb. Det er viktig at man sikres mot slik utrygghet i avtalen med barnevernstjenesten.

Foreningens sjekkliste ved frikjøp

Se Sjekkliste fosterhjemsavtale – Norsk Fosterhjemsforening.

Ja, barnevernstjenesten kan vedta at barnet skal flytte til et annet fosterhjem eller til institusjon dersom de anser det nødvendig på grunn av endrede forhold eller dersom det er til barnets beste.

Vedtaket kan påklages til barneverns – og helsenemnda  av barnets foreldre og barnet selv, dersom barnet er gammelt nok til å ha partsrettigheter, og barnet har uansett alltid rett til å bli hørt.

Fosterforeldre har iht loven en ubetinget uttalerett før barnevernstjenesten treffer vedtak om flytting. Barneverns og helsenemnda kan gi fosterforeldrene adgang til å klage på vedtak om flytting. Det skal da baseres på en konkret vurdering hvor tilknytningen mellom barnet og fosterforeldre og varigheten  av plasseringen vil være sentrale tema i vurderingen.

Barnevernstjenesten plikter å informere fosterforeldre om at de kan ha en klagerett.

Merk: regjeringen har fremsatt lovforslag om å gi fosterforeldre klagerett ved flytting av barn ut av fosterhjemmet til annet fosterhjem eller institusjon.

Foreldrene har krav på å få barnet tilbake når de kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette gjelder likevel ikke der barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at en flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Høyesterett har satt følgende krav for at gjenforeningsmålet skal kunne oppgis: De biologiske foreldrene har vist seg særlig uegnet til å ivareta omsorgen for barnet, gjenforening vil skade barnets helse eller utvikling, eller det har gått lang tid slik at barnets behov for ro og stabilitet i det nye etablerte familielivet veier tyngre enn målet om gjenforening.

Kritikken EMD har hatt mot Norge har blant annet vært at man etter en omsorgsovertagelse  for tidlig har konkludert med at omsorgsovertagelsen ble varig, og dermed har gjort for lite til å tilrettelegge for mulighet for  gjenforening gjennom tilstrekkelig med samvær. Samvær har skjedd skjematisk uten noen individuell konkret vurdering. Avgjørelsene har ikke vært godt begrunnet.

I barnevernloven § 5-7 går det frem at nemnda kan oppheve et vedtak om omsorgsovertagelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Når det er vilkår om «overveiende sannsynlig» stilles det et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Men vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Hvem kan kreve tilbakeføring?

De som er part i saken, dvs barnets foreldre, og barnet selv dersom det er gammelt nok til å ha partsrettigheter.

Det går en sperrefrist på 12 måneder etter at nemnda eller domstolen har avsagt rettskraftig avgjørelse i forrige sak om tilbakeføring. Det betyr at det ikke kan reises ny sak i denne perioden. Dersom et krav om oppheving av vedtak ikke er tatt til følge med begrunnelse at barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljø der det er at flytting kan medføre alvorlige problemer for barnet, gjelder ikke sperrefristen på 12 måneder. Hovedregelen er da at ny behandling ikke på noe tidspunkt kan kreves med mindre det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon. Kravet til vesentlige endringer skal imidlertid ikke tolkes strengt.

Fosterforeldre har ikke rett til å klage på vedtak om tilbakeføring. De har en uttalerett før vedtak om tilbakeføring treffes.

I sak for Høyesterett: HR 2022 – 729 A fastslo Høyesterett at fosterforeldre ikke kunne få partsrettigheter i en konkret sak om opphevelse av omsorgsovertagelse. Dette til tross for at det ble konstatert at det forelå rett til familieliv mellom barnet og fosterfamilien.

Professor Kirsten Sandberg har kritisert Høyesteretts avgjørelse i boken Barnevernsrett En fremstilling, analyse og vurdering av barnevernsloven 2021, se kap 13.

Der barnet har partsrettigheter, kan det kreve vedtak om omsorgsovertagelse opphevet, eller klage på vedtak om oppheving av omsorgsovertagelse.

Barnevernsloven§ 5-8  har regler for adopsjon av fosterbarn der omsorgen er overtatt.

Det er barnevern- og helsenemnda som kan vedta adopsjon på begjæring fra barnevernstjenesten. Også der barnets foreldre samtykker er det nemnda som vedtar adopsjon og iht de samme vilkår.

Det er Bufetats regionkontor som utsteder adopsjonsbevilling til fosterforeldrene  på basis av vedtaket fra nemnda.

Det er flere vilkår som går frem av barnevernsloven § 5-10:

Det må anses  sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet. Det betyr at det må være tale om en varig plassering i fosterhjemmet.

Det kreves videre at de som søker om å adoptere barnet har vært fosterforeldre for barnet, og har vist seg egnet til å oppdra barnet som sitt eget og har utøvd omsorgen på en god måte. videre at vilkårene etter adopsjonsloven må være oppfylt, herunder at barn som har fylt 12 år selv må samtykke. Nemnda må også ha truffet vedtak om å frata foreldrene foreldreansvaret.

Det må foreligge særlige tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon vil være til barnets beste. Barnets mening vil være et vesentlig moment i vurderingen. Ifølge Høyesterett er vurderingen her om det foreligger så tungtveiende grunner for adopsjon fremfor fortsatt fosterhjemsplassering for dette konkrete barnet, at det rettferdiggjør at familiebåndene kuttes helt.

Adoptivbarnet får samme rettslige stilling som om det var adoptivforeldrenes egenfødte barn iht barneloven. Barnet får arverett og odelsrett etter sine adoptivforeldre som får oppfostringsplikt for barnet etter barneloven.  Samtidig opphører de rettslige bånd mellom barnet og  dets foreldre.

Adopsjon er endelig og kan ikke reverseres. Det medfører et endelig brudd i familielivet og målet om gjenforening, mellom barnet og opprinnelig familie. Barnevernstjenestens ansvar  opphører, herunder fosterhjemsplasseringen og barnevernstjenestens oppfølging og øvrige tiltak.

Etter barnevernloven 5-11 kan det fastsettes besøkskontakt når barnet adopteres. Formålet er å sikre barnet en stabil og forutsigbar oppvekst hos adoptivforeldrene, samtidig som man  samtidig sikrer barnet en viss kontakt med opprinnelige foreldre der det vurderes å være til barnets beste.

Det er forutsatt at det skal være begrenset kontakt, i form av fysiske besøk av kortvarig omfang.

Noen av partene må ha krevd det, adoptivsøkerne må ha samtykket til det, og det må være til barnets beste. Nemnda må fatte vedtak om slik besøkskontakt. Dersom det fastsettes, skal barnevernstjenesten bistå med å gjennomføre kontakten.

Ja, men man må søke Bufetat som skal foreta en konkret og helhetlig vurdering av om vilkår for å innvilge adopsjon er oppfylt, det er altså ikke tilstrekkelig at partene selv ønsker adopsjon.

Det må være klart sannsynlig at adopsjonen er til beste for personen som søkes adoptert

Adopsjonssøkeren må som hovedregel ha oppfostret personen i minst 6 år. Unntak kan gjøres ved særlige grunner. Den som søkes adoptert må samtykke til adopsjonen. Foreldrene til personen som søkes adoptert skal få anledning til å uttale seg.

Les hvilke krav som stilles og hvordan du går frem på Bufdir sine sider.

Foreningen har tatt opp med Justis og beredskapsdepartementet utfordringer med Bank ID til fosterbarn . Departementet skriver i brev  av 8.2. 22 at en forskrift med hjemmel i ny finansavtalelov 4-52  forhåpentligvis vil løse problemene knyttet til å få opprettet konto for barn under barnevernets omsorg. Se svarbrev  fra departementet.

Vaksinasjon er helsehjelp, og helsehjelp gis som hovedregel bare med samtykke fra pasienten. Barn som er 16 år el eldre, bestemmer selv. For barn under 16 år har som hovedregel foreldre eller andre med foreldreansvar rett til å samtykke. Ved omsorgsovertagelse og akuttplassering iht barnevernloven er retten til å samtykke til helsehjelp lagt til barnevernstjenesten. Dette gjelder også når de biologiske foreldrene fortsatt har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis informasjon om helsehjelpen og høres, og barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

Dette fremgår av brev fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet 16.06.2021 som viser til reglene i pasient og brukerrettighetsloven.

Merk: Regjeringen har fremmet lovforslag i kvalitetsreformen som skal gi fosterforeldre fullmakt til å samtykke til helsehjelp. Forslag skal behandles i stortinget vår 2025.

Elever som er under omsorg av barnevernet, får i mange tilfeller redusert støtte fra Lånekassen. Hovedregelen er at elevene ikke skal få dobbel dekning fra det offentlige. Det vil si at ikke to forskjellige offentlige etater skal dekke utgifter til livsopphold – i dette tilfellet barnevernet og Lånekassen.

Elever som bor i fosterhjem, har krav på utstyrsstipendet og lån på lik linje med studenter som bor sammen med foreldrene sine.

Du kan lese mer om dette på Lånekassen sine hjemmesider her: Barnevern og fosterhjem (lanekassen.no)

Foreningen har tatt opp med Justis og beredskapsdepartementet  spørsmål om det kan opprettes vergemål for begrensede formål i en periode, for å få opprettet kontoer og sikre tilgang til  elektroniske tjenester for fosterbarn. Ifølge departementets svarbrev  kan dette ikke besvares generelt. Dersom de biologiske foreldrene har foreldreansvaret for barnet, er utgangspunktet etter vergemålsloven at de som verger, eventuelt en av dem, må medvirke til denne typen disposisjoner, jf vergemålsloven §§ 16- 18. Fra hovedregelen om verge samtykke gjelder blant annet det unntaket at en mindreårig over 15 år selv  kan opprette og disponere en konto med midler han eller hun har rett til å rå over etter vergemålsloven § 25 først ledd.

Der barnet er uten fungerende verge skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge, jf vergemåloven § 16 annet punktum.

Av forarbeidene til vergemålsloven heter det:

«Dette kan være tilfellet for eksempel fordi begge foreldrene er døde, forsvunnet eller er mindreårige. Se også § 19 om fratakelse av eller fritak fra vergeoppgaven. Bestemmelsen omfatter også tilfeller der barnet er uten verge fordi enevergen eller begge vergene midlertidig er ute av stand til å fungere som verger, for eksempel på grunn av sykdom. I så fall skal det oppnevnes en midlertidig verge».

Departementet  antar at de faktiske forholdene i de tilfeller der det er utfordrende å få bistand fra foreldrevergene til å opprette konto og sikre tilgang til elektroniske tjenester mv., kan variere. Hvorvidt vergens manglende medvirkning skyldes slike forhold at det må vurderes at barnet står uten «fungerende» verge slik at det er hjemmel for å oppnevne en midlertidig verge, må vurderes konkret. Myndigheten til slik eventuell oppnevning ligger til statsforvalterne.

Se brevet fra departementet.

Som fosterforelder trenger du en bekreftelse fra barnevernstjenesten om at barnet bor hos deg for å kunne opprette Vipps.

Les mer om dette her: Hvordan oppretter jeg Vipps for de under 15 år?

Fosterforeldre får ikke tilgang til fosterbarnets opplysninger på Helsenorge.no. Det medfører store problemer blant annet i forhold til raskt å innhente resultat av prøvesvar mm på korona tester, og i andre sammenhenger i forhold til digitale helseopplysninger og kommunikasjon med helsetjenesten.  Foreningen har tatt dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet som sier de vil utrede nærmere hvordan fosterforeldre skal få tilgang. Departementet opplyser at tilgangsstyring til Helsenorge.no baseres på hvem som er registrert i folkeregisteret med foreldreansvar for barnet. I tillegg kreves at en av foreldrene må ha samme bostedsadresse som barnet for at foreldrene skal få tilgang. Er barnet flyttet får ikke foreldrene tilgang, og heller ikke fosterforeldrene. Det betyr at fosterforeldre som jo  ikke har foreldreansvaret inntil videre må be om å få innsyn i helseopplysninger manuelt med fullmakt fra det lokale barnevernet.

Siste nytt per august  2022: Foreningen er nå kjent med at dersom fosterforeldre ringer Helsenorge direkte sender de bekreftelse på barnets Corona sertifikat i posten på barnets folkeregistrerte adresse.

Merk at departementene nå jobber med endring av regelverk slik at barn i fosterhjem / fosterforeldre skal få tilgang til Helsenorge.no ( status per nov 24) .

Ettervern er tiltak for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt barnevernstiltak før de ble myndig. Dette gjelder uansett type tiltak ungdommen har:  enten det er frivillig hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. Disse tiltakene kan opprettholdes eller erstattes med andre tiltak etter barnevernloven dersom ungdommen selv samtykker til det, jf. barnevernsloven.

I god tid før barnet fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere om tiltak skal videreføres eller erstattes av andre tiltak. Avgjørelse om tiltak skal videreføres, erstattes eller opphøre, er enkeltvedtak. Tiltak kan iverksettes frem til ungdommen fyller 25 år.

Retten til ettervern ble forlenget fra 23 til 25 år ved lov som trådte i kraft 1. januar 2021.Regler om ettervern står i barnevernsloven 3-6 og § 8-5 .

Regelen om ettervern i  barnevernslov  § 3-6 og § 8-5 : https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97/§3-6.

Forskning viser at et godt ettervern gir barn i barnevernet et bedre voksenliv enn de som ikke har fått ettervern.

Vi anbefaler at fosterungdommen i god tid før hen blir 18 år sender en søknad om ettervernstiltak til barnevernstjenesten  og beskriver hva hen ønsker videre etter 18 år. Dette gjør at barnevernstjenesten må ta stilling til spørsmål om ettervern, etter å ha hatt dialog med ungdommen om dette.

Det er ungdommen som er part i saken om etterverntiltak. Imidlertid kan også barnets foreldre eller fosterforeldre etter en konkret vurdering anses å ha rettslig interesse i avgjørelsen og dermed også ha klagerett.

Det er laget en egen klageportal som skal gjøre det lett å klage til statsforvalter for barn og unge spesielt, men også for voksne.  Se lenke: Klage til Statsforvalteren. 

På siden til Statsforvalteren.no heter det:

«Barn og ungdom som har kontakt med barnevernet, har rett til å klage. Du kan si din mening om det barnevernet gjør, sånn at det kan bli bedre. Det gjelder uansett om du bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Du kan klage på alt du mener ikke er riktig. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør jobben sin, og en av de viktigste oppgavene våre er å følge med på at barnevernet følger lover og regler. Derfor kan du klage til oss!»

Les mer om ettervern på regjeringa.no: Tiltak i barnevernet for ungdom over 18 år – regjeringen.no

Ja – ungdommen har en angrerett. Dersom ungdommen er under 25 år har barnevernstjenesten plikt til å foreta en barnevernfaglig vurdering av ungdommens situasjon og behov for hjelp og støtte fremover, og kan sette inn det tiltaket som er best for ungdommen.